Høsten 1999 var jeg på MTV European Awards i Dublin. To av kveldens vinnere var Lene Marlin og Britney Spears. Marlin som «beste nordiske artist», mens Britney Spears tok storeslem med fire priser: beste pop, beste kvinnelige artist, beste nye artist/gruppe samt beste låt.
Som alle de andre vinnerne tok de en kort seiersrunde innom presserommet for å svare på noen spørsmål. Det fremste minnet jeg har av de korte seansene var at Britney Spears straks ga meg assosiasjonen «produkt». De korte svarene virket så programmert at det var umulig å skimte ekte glede bak. Fortsatt ikke fylt 18 og likevel så blasert. Jeg syntes synd på henne.
Ett år eldre Lene Marlin kom som den rene motsats. En blid ung jente med masse naiv sjarme. Litt nervøs, men strålte fornøyd med kvelden. Jeg gledet meg med henne.
Begge fikk trøbbel med å takle suksessen i årene som kom. Men mens Lene Marlin etter en tung periode nå lever et normalt liv, har turbulensen og skandaleoppslagene fulgt Britney Spears hele veien. Og etter hvert som mer av hennes liv bak fasaden er kommet til syne, desto mer synd har jeg syntes på henne.
Og denne uka er det altså 25 år siden Britney gikk til topps i hjemlandet med sin debutsingel, den store monsterhiten «Baby, One More Time». Det ble årets store låt. Men var det verdt det ? Ville Britney Spears i dag sagt «Baby, One More Time» dersom hun kunne velge?
Av Leif Gjerstad
