Ole Giæver har skrevet flere filmmanus, blant disse «Ellos eatnu – La elva leve» som for et par måneder siden fikk tre Amanda-priser. Nå har den prisbelønte filmskaperen testet nytt farvann, med romandebuten «Mot Å».
Aktuell med romanen «Mot Å» på Forlaget Oktober
Kort om deg selv?
– Jeg er 46 år, født og oppvokst i Tromsø, har studert ved Nordland Kunst- og Filmskole i Kabelvåg og Konstfack i Stockholm. Har bodd i Oslo siden 2006. Nå bor jeg på Nesodden, sammen med min kone og våre to tenåringsbarn. Jeg har primært livnært meg som dramatiker og filmregissør.
Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Da jeg var seksten år var jeg med som instruktør på en skolerevy og skrev mitt første revynummer. Jeg husker veldig godt den berusende følelsen av at publikum lo og reagerte på noe jeg hadde diktet opp. Jeg skjønte nok ikke da, at jeg ville bli forfatter, men den forbindelsen som oppsto mellom «verket»/meg og betrakteren, den har jeg nok higet etter siden, først som filmskaper og nå som forfatter.
Hva handler boka di om?
– Mot Å handler om Emil, en ung mann som går rundt med en klump i magen han ikke helt vet hvor kommer fra. Det er liksom noe som forhindrer han i å være til stede, både for seg selv og de rundt ham. Etter kjærestens selvmordsforsøk blir Emil med på å flytte fra Oslo til Sortland, der hun kommer fra, bort fra venner og studier og inn i svigerfamiliens klamme favntak. Et halvt år senere virker det som ting har falt på plass, det er sommer og alt ser lysere ut, til kjæresten en dag ikke kommer hjem fra en sykkeltur til Å i Lofoten. Alene, på et fremmed sted, med mange ubesvarte spørsmål, må Emil finne en vei videre. Den går etter hvert mot Å, på kjærestens sykkel, i et håp om å finne noe hun kan ha lagt igjen, en beskjed eller en forklaring, og så går den langt tilbake i tid, til en hendelse i barndommen, der klumpen i magen begynte å vokse.
Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?
– Denne historien har vært med meg i over tjue år, helt siden jeg studerte i Kabelvåg. Det første bildet som kom til meg, den gangen som film, var en ung mann som syklet i Lofotens vakre landskap, men han så ikke opp, han så ned, var tynget av noe. Hvorfor ser han ikke opp? Hvor kommer han fra og hvor er han på vei? Disse spørsmålene utvidet historien og ble etter mange runder og omskrivinger først til et spillefilmmanus, så til en roman.
Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?
– Hvis jeg skal gjøre noe bare for meg selv, tar jeg gjerne en løpetur i marka. Det er helende for kropp og sinn, og ofte er det der de gode ideene oppstår. Men aller helst vil jeg gå lange turer i fjellet med den fine familien min, veksle mellom å prate sammen og gå i våre egne tanker.
Av Leif Gjerstad
