Notert

Gram Parsons, fakta

13/01/201513/09/2016Leffe Comment

Fakta, Gram Parsons [Les mer]

Skandinaviske godbiter fra 1971

06/01/201506/01/2021Leffe Comment

Ikke nødvendigvis min personlige «beste»-liste, men helt klart plater som var viktige for musikkens utvikling i Skandinavia 1971. [Les mer]

40 sentrale plater fra 1971

06/01/201506/01/2021Leffe Comment

Ikke nødvendigvis en personlig «beste»-liste, men definitivt 40 plater som satte sitt preg på og vil bli husket fra 1971. Januar – mars [Les mer]

Posts navigation

Google Translate

Øyvind anbefaler

Venn, kollega, tidligere Dagblad-journalist/anmelder og nå frilanser Øyvind Rønning publiserer hver måned noen anbefalinger av nye album på sin Facebook-side. Nå har Øyvind og Leffe inngått et samarbeid som innebærer at hans anbefalinger også vil bli publisert på LeffesLab! De finner du her: Øyvind anbefaler!

LeffesLab Facebook

LeffesLab

1 day ago

20 ÅR SIDEN AMYS MESTERVERkSmerten var til å føle på, da Amy Winehouse sang «Back to Black». Tirsdag 27. oktober er det 20 år siden albumet ble utgitt, bare fire dager etter at den trassige førstesingelen «Rehab» ble sluppet 23. oktober 2006..Lenke til sak i kommentarfeltet. ...

Photo

View on Facebook (opens in a new tab)

· Share

Share on Facebook (opens in a new tab) Share on Twitter (opens in a new tab) Share on LinkedIn (opens in a new tab) Share by Email (opens in a new tab)

ANE BRUN FEIRER NYTT ALBUM

22.10: Om et par uker slipper Ane Brun sitt nye album, «I Thought We Were The Same».
Det er hennes første album med nye sanger siden 2020, og onsdag ble begivenheten feiret med en lukket seanse på Harlem i Oslo. Med et lite sceneintervju med Brun før hun framførte sju av låtene fra albumet med to av sine svenske venner/musikere.
Det vi fikk høre vitner om at Brun har gått i en mer popete retning, med synther/keyboards og beats som sentrale ingredienser.
Av norske navn hun har jobbet med på plata merker vi oss Ary, Emilie Nicolas og Röyksopp
– Jeg hadde lyst til å gå videre, gjøre mer pop. Og til det trengte jeg nye musikere. Jeg hadde visjonen, men trengte musikerne for å realisere den, sa Brun om valget av musikere.
Samtidig er nå vinterens turné med Ane Brun bekreftet. 15 konserter står på programmet, med start i Luleå 30. januar 2027 og avslutning i Kristiansand 19. mars.

NOBELPRIS OG OSLO-KONSERT

13.10: I dag er det ti år siden Svenska Akademiens faste sekretær Sara Danius kunne slå opp dørene og fortelle at «årets vinner av Nobelprisen i litteratur er BobDylan»!

Tildelingen ble stort sett møtt med positiv respons, men det manglet heller ikke på motstemmer som mente at det ble helt feil å gi prisen til en låtskriver som Bob Dylan.

Fra hovedpersonen selv kom det imidlertid intet annet enn taushet. Det skulle gå hele to uker før Bob Dylan ringte Sara Danius og bekreftet at han aksepterte prisen og at han var svært takknemlig for den store æren. Han kom likevel ikke til den offisielle Nobelfesten i Stockholm 10. desember 2016, og Svenska Akademien måtte vente med å overrekke medaljen til Dylan til april 2017, da han kom for å holde to konserter i Stockholm.

Førsteklasses stupiditet

09.10: I dag er det 50 år siden Dr. Feelgood gikk rett inn på førsteplass på Storbritannias albumliste med «Stupidity». Det ble pubrockbandets eneste listetopper, og det ble også det første livealbumet som gikk rett til topps i sin første uke i handelen.

I ettertid er det lett å se at pubrocken var en slags forløper til pønken, med sin tilbake-til-røttene-holdning og fokus på litt løs og rølpete livemusikk. Som en slags jordnær protest mot både glam og progrock. To av sjangerens ledende band var Dr. Feelgood og Kilburn & The High Roads (Ian Durys band før The Blockheads) som jeg begge hadde gleden å se i London ca 1974.

Framfor alt Dr. Feelgood bød på en nokså aggressiv, hyperenergisk bluesbasert rock, som året etter ble utmerket dokumentert på debutalbumet «Down by the Jetty». Den ga bandet vind i seilene, men det var først med andrealbumet «Malpractise» (1975) som de kom inn på britisk Top20. Noe som styrket bandets posisjon ytterligere og altså resulterte i at tredjealbumet, liveplata «Stupidity», klatret helt til topps på de britiske listene.

Dessverre kranglet de to frontfigurene Lee Brilleaux (vokal) og Wilko Johnson (fremste låtskriver og gitar) så mye under innspillingen av fjerdealbumet «Sneakin Suspicion» at Johnson forlot bandet – eller ble sparket, ifølge han selv.

RUNDGREN DISSER SWIFT

29.09: Taylor Swift kunne innkassere tre nye priser da MTV Awards ble arrangert i helgen.

Ufortjent, mener Todd Rundgren i et intervju med Vulture. Der avfeier han Taylor Swift som «selve høydepunktet av middelmådighet» samtidig som han hevder at Swift har «ødelagt musikken».

Litt seinere i intervjuet går han enda lenger ved å hevde at «Taylor Swift ikke gjør noe særskilt stort bortsett for å la håret gro. Hun er ikke noen stor vokalist. Hun er ikke en stor låtskriver. Og hun er ikke en stor danser».

En som derimot får tommelen opp av den gamle veteranen er Lady Gaga, som han holder fram som en «ekte musiker» og en «klassisk utdannet pianist».

At popbransjen i dag er så dominert av store, kvinnelige stjerner tror han kan forklares med at unge gutter siden 1990-tallet har vært mer opptatt av gaming enn av musikk.

– Da unge gutter heller brukte pengene sine på videospill, rettet musikkindustrien naturlig nok blikket mer i retning av jentene. De har lommepenger de også, og de kjøper fortsatt plater.

Dagens mest leste

20 år siden Amys mesterverk
Bokdebutant: Julia Martinčič
Willie, «Macca» og andre godbiter
Dwight Yoakam – feirer 40 og 70
Morten Abel: Søkte til kirken når brudd skulle skildres

THE 100 CLUB PUNK SPECIAL

20.09: Søndag 20. og mandag 21. september er det 50 år siden 100 Club i London arrangerte todagersfestivalen 100 Club Punk Special. På programmet sto band som Sex Pistols, The Clash, The Damned, Buzzcoks og Siouxie and the Banshees, og begivenheten er ofte blitt omtalt som «the birth of british punk». Da festivalen gikk av stabelen hadde ingen av bandene gitt ut plater, men bare få måneder seinere hadde både (i kronologisk rekkefølge) The Damned, Sex Pistols og The Clash gitt ut singler og satt tonen for den nye pønkbølgen.

Klubben på 100 Oxford Street eksisterer fortsatt og ikke helt uventet markerer de 50-årsjubileet for The 100 Club Punk Special med en todagers-festival der unge grupper som Sprints og Maruja som «forvalter og viderefører pønkånden» skal stå på programmet. Billettprisene skal være de samme som for festivalen i 1976, £1.50.

Søstrene på Det Norske

03.09: Lørdag 5. september er det urpremiere på «Søstrene», basert på svenske Jonas Hassen Khemiris roman ved samme navn.

Jonas Hassen Khemiris storverk «Søstrene» er en oppvekstskildring om tre søstre og fortelleren Jonas som strekker seg fra 1980-tallet til 2020-årene, og på veien forflytter seg mellom Sverige, Tunisia og New York.

Da romanen kom i Sverige i september 2023, ble den av anmelderne trukket fram som et av de store høydepunktene det året. Og da jeg anmeldte boka for LeffesLab (og Bok365) året etter (da den kom på norsk) fastslo jeg «Storartet Khemiri». Også The New York Times lot seg begeistre og tok den engelske utgaven av Søstrene med blant årets ti beste bøker i 2025.

I Det Norske Teatrets oppsetning av Søstrene spilles fortellerpersonen Jonas av Nader Khademi, med Elpida Stojcevska. Natalie Bjerke Roland og Hibba Najeeb i rollene som de tre søstrene. Regien er ved Maren E. Bjørseth.

Gunnhild Øyehaug er tildelt Aschehougprisen 2026

27.08: Forfatteren mottok prisen på Aschehougs hagefest torsdag ettermiddag. I sin begrunnelse for å tildele Gunnhild Øyehaug prisen skriver juryen blant annet:

Vinneren av Aschehougprisen 2026 er en forfatter som, gjennom hele sitt virke, har opphevet grensene mellom det virkelige og det fantastiske. Etter poesidebuten i 1998 utviklet forfatteren seg raskt til et litterært kraftsentrum, ikke minst med noveller der underlige ting skjedde. (…) Forfatteren vender ofte tilbake til språkets evne til å skape virkelighet.

Menneskene som befolker hennes særegne univers baler med de spørsmålene vi alle må bale med: Er det noen som ser meg? Er det noen som elsker og forstår meg? Årets prisvinner tror på litteraturen. Hun gjør også et stort arbeid med å åpne og spre den: gjennom essay om kunstnere og forfattere, i verk som leker med litteraturhistorien, fra vikingtidas vonde dronninger til Baudelaires vonde blomar.

Gunnhild Øyehaug er født i 1975, oppvokst i Ørsta og bosatt i Bergen. Hun debuterte i 1998 med diktsamlinga Slaven av blåbæret som ble fulgt av den Bragepris-nominerte novellesamlinga Knutar i 2004. Hun har siden skrevet flere novellesamlinger, romaner og essaysamlinger og mottatt en rekke priser for sitt forfatterskap. Øyehaug er i år aktuell med den nye novellesamlingen Elskarane mine.

Intervjuer fra arkivet

Saker fra arkivet

Ord fra fronten

Jonas Fjeld lever for helgene

Ramones-konserten som forsvant

Fra Nidelven til Burma på nytt Sundström-album

Pønkens gamle husmor

Nådeløs virkelighet og fabulerende fantasi

Patti Smith: Med bok og konsert

Destiny i 40 år til!

En tid for bøller – og Jennifer Egan

Professor Todd

Helle Helle: Små ord med stor kraft

Tre plater med to kompiser

Liv mellom mørke skygger og skyer

Digg in Japan

Mer alvor enn spøk

Pioner og misjonær

Livredd suksessforfatter

Springsteen sier ja til Utøya

Ingrid Olava: Gjest i eget liv

Bordellmammas sanger

Fra Roskilde til Operaen

Baklengs mot mål

Fra Nidelven til Burma på nytt Sundstrøm-album

Ung veteran

MTV-NOMINASJONER OG PLATINAGITAR

24.08: Zara Larsson har ikke bare fått fem nominasjoner til årets MTV Awards. Hun har også fått Platinagitarren av Stim (svenske Tono) for sin «eksepsjonelt store internasjonale suksess og sterke bidrag til svensk musikk.»

«Hennes musik förenar starka popmelodier, en personlig röst och en tydlig konstnärlig riktning – och inspirerar en ny generation att skriva, skapa och hitta sitt eget uttryck. För sina internationella framgångar och sitt betydelsefulla bidrag till svenskt musikskapande tilldelas Zara Larsson Stims Platinagitarr», sier Anton Waltari fra Stim i en pressemelding

Fritt Ords Honnør til Karpe

21.08: Rapduoen Karpe tildeles Fritt Ords Honnør for å sette ord på erfaringer mange unge med minoritetsbakgrunn bærer på. Med rappens språk utvider de ytringsrommet for identitet og tilhørighet.

Karpe har fått Norge til å lytte til fortellinger som ofte krever kamp for å bli hørt. I dag blir de omfavnet av mange, men de har gått en lang vei fra gutterommet til de største arenaene. Karpe er blitt brobyggere, men deres samfunnsengasjement har skapt debatt og alltid hatt skarp brodd, begrunner Fritt Ord sin avgjørelse med.

20 FRA STIFF – SPILLELISTE

14.08: «So It Goes» sang Nick Lowe I 1976. Singelen ble utgitt 14. august det året, og ble den første utgivelsen på nystartete Stiff Records. Plateselskapet som de neste drøye fem årene var et av de mest potente, med spesiell fokus på pønk og nyveiv. Blant selskapets mest kjente artister finner vi Nick Lowe, Elvis Costello, Ian Dury, Madness og Kirsty McColl. Og ifølge plateselskapet selv var det ingen tvil om at de var best. Eller som de selv uttrykte det: If It Ain’t Stiff, It Ain’t Worth A Fuck».

I anledning 50-årsdagen har vi her samlet 20 sentrale låter fra de første årene til Stiff Records.

https://open.spotify.com/playlist/7uetX9Eib4ax8ihQMXE7ew…

Mest lest siste 30 dager

Winnerbäck-godis – pluss 16 andre
Clapton, gutta og fylla
Clayton frem fra glemselen
Knuste bildet av seg selv
Kaos, sorg og robotsex

Mye omtalt