Alt lå til rette for at jeg ville bli en stor stjerne, med gullstrupe og gnistrende pianospill og alt det der. Men før jeg var kommet ordentlig i gang, knuste John Sebastian mine artistdrømmer.
Mens jeg vokste opp i Stockholm var jeg i det Schafferske hjemmet i Blackeberg ukentlig. Der hadde jeg faste pianotimer med Berit Schaffer og mange givende musikksamtaler med hennes sønn Janne Schaffer. Han var allerede en ung aspirerende popstjerne med det lokale Stockholms-bandet Sleepstones, og jeg var klar til å følge i hans fotspor. Ikke som gitarist, men pianist og vokalist.
Les også: Janne och Leffe
Trøbbel
Den drømmen tok en brå slutt i mitt nye hjem i Oslo 1966. Det var sommer, jeg var i byen og jeg hadde nettopp kjøpt den fantastiske Lovin Spoonful-singelen «Summer In the City». Entusiastisk la jeg syvtommeren på platespilleren og satte meg ved pianoet. Fast bestemt på å lære meg Lovin Spoonful-låten som skulle bli et glansnummer i mitt repertoar!
Men… jeg fikk trøbbel. Daa-doo, daa-doo-introen gikk kanskje sånn noenlunde. Det var verre med fortsettelsen. Uansett hvor mye jeg prøvde satt jeg fast. Jeg klarte bare ikke å finne ut hva John Sebastian & Co gjorde.
Hjelpen (?) kommer
Mens frustrasjonen begynte å melde seg ringte dørklokka. Det var min kompis Brynjulf Blix som sto på døra. Siden også han spilte litt piano, fortalte jeg ham om «Summer In the City» og problemene mine. Han hadde aldri hørt låten før, men satte seg likevel ved pianoet da jeg la Lovin Spoonful på spilleren nok en gang. Litt søkende prøvde Brynjulf seg litt med tangentene det første halvminuttet, men så hadde han den! Løpende lett fløy fingrene over tangentene og fulgte Sebastian & Co i mål. Nesten helt perfekt på første forsøk!
Så perfekt faktisk at jeg der og da, 15 år gammel, pensjonerte meg som pianist. Det ble liksom ikke så gøy å streve og slite og ikke få til ting andre kunne gjøre på første forsøk med armen på ryggen. Da var det bedre heller å bruke tid og energi på helt andre greier som jeg forhåpentligvis hadde litt bedre forutsetninger for å mestre. Jeg slo derfor igjen lokket på pianoet, og har vel omtrent ikke åpnet det siden.
Brynjulf og John
Og Brynjulf? Joda, han har vel fortsatt å spille litt piano, tror jeg. Det ble visstnok et par plater med egnebandet Moose Loose foruten diverse plater og turneer med Terje Rypdal, Alex, Balke-brødrene og andre, i tillegg til noen produsentjobber og utallige «medvirker på»-innspillinger og sånn. Men jeg har aldri hørt ham spille «Summer In the City» igjen!
PS! Søndag 17. mars fyller John Sebastian 80 år. Etter alle disse årene er jeg storsinnet nok til å ikke klandre ham for at karrieren min fikk en bråstopp, og gratulerer ham heller hjertelig på dagen med et lite gjensyn av «Summer In the City».
Av Leif Gjerstad
Les flere Leffe-saker her!
Se video:
