Dagdrømmenes kraft

The Monkees hadde grunn til å tro på dagdrømmenes kraft (Foto: Wikimedia commons)

Misnøye er ikke bare dumt. Amerikaneren John Stewart skrev «Daydream Believer» i frustrasjon over en bortkastet dag der alt han hadde gjort var å dagdrømme. Resultatet ble en megahit for The Monkees som gikk til topps for 55 år siden denne uka.

John Stewart var med i folkpopgruppa The Kingston Trio (best kjent for «Tom Dooley») da han surret bort dagen som førte til litt musikalsk filosofering rundt dagdrømmeriet i en ny komposisjon. Den inngikk i en slags trilogi om livet i 60-tallets amerikanske forsteder, men for The Kingston Trio kom låten for seint. Trioen var i ferd med å gå i oppløsning, og siden Stewart selv ikke syntes altfor mye om sin nye låt tok han ikke noe initiativ til at The Kingston Trio skulle spille den inn.

Og da begge de semipopulære gruppene We Five og Spanky and Our Gang takket nei til låten, syntes «Daydream Believer» å ha strak kurs for en bortgjemt tilværelse i en skrivebordsskuff. Men helt glemte Stewart den likevel ikke, for da han var på fest i Laurel Canyon hos musikervenn og artistkollega Hoyt Axton kom han i prat med produsenten Chip Douglas. Han kunne fortelle at han for tida var opptatt med å produsere The Monkees, og spurte om Stewart muligens hadde en sang han trodde kunne passe?

Monkees melder seg

Det var Stewart ikke så sikker på om han hadde, men foreslo likevel «Daydream Believer». Den kunne de få, hvis de ønsket.

Og det ønsket både produsent Douglas og de fire Monkees-medlemmene. De tok den med i studio sommeren 1967, mens de jobbet med sitt fjerde album «Pisces, Aquarius, Capricorn & Jones Ltd». Men selv om «Daydream Believer» var ferdig innspilt da de på sensommeren forlot studio, var det aldri meningen at den skulle med på Pisces-albumet.

Planen var å bruke den som b-side på neste Monkees-singel «Love Is Only Sleeping» og deretter la den få plass på neste Monkees-album, «The Birds, The Bees and The Monkees» (1968). Men kort tid før «Love Is Only Sleeping»-singelen skulle slippes oppsto det en liten krise: Den engelske masteren av a-siden ble ikke ferdig tidsnok. 

Fra b-side til verdenshit

Løsningen ble å forfremme «Daydream Believer» fra b- til a-siden, og 25. oktober 1967 ble den utgitt som frittstående singel, to uker før bandet slapp «Pisces, Aquarius, Capricorn & Jones Ltd». 

Til John Stewarts store glede ble hans «middelmådige» komposisjon bokstavelig talt til gull i hendene på The Monkees. Den stormet oppover listene, og da november ble til desember nådde den toppen på de amerikanske hitlistene. Og der ble den liggende de fire siste ukene av 1967, samtidig som den gikk til topps også i mange andre land. I Norge klarte den tre uker på VG-listas andreplass i januar 1968.

Det ingen kunne vite den gangen var at «Daydream Believer» faktisk skulle bli den siste US-listetopperen for The Monkees. Og det John Stewart helt sikkert ikke hadde kunnet forestille seg i sine villeste dagdrømmer, var at låten skulle sikre ham royaltyinntekter som, ifølge ham selv, holdt ham i live «resten av livet». 

Av Leif Gjerstad

Les også: Trodde på Believer

Se video:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *