Håkan Hellström satte fyr og flamme på Øya fredag kveld, mens Boygenius bare timene før hadde vist hvorfor så mange snakker om dem i år.
Når det gjelder Boygenius skapte trioen uforskyldte problemer på Øya fredag. Tilstrømningen til Vindfruen-scenen var så stor at det et stykke unna scenen ble litt kaotiske tilstander, mens skravleklassen var skremmende godt representert.
Nedtur ble opptur
Alt virket feil, og da de tre guttegeniene Phoebe Bridgers, Julien Baker og Lucy Dacus startet settet med litt rå, upolert indierock så jeg nedturen nærme seg. En time med upersonlig rock mens skravlinga forstyrrer på alle kanter og folk lager vandresti både rett foran og bak deg, det var ikke akkurat det jeg hadde knyttet forventninger til.
Løsningen ble å manøvrere seg fram gjennom folkehavet til en posisjon der folk sto mer rolige med oppmerksomheten rettet mot scenen. Og da ble det en helt annen opplevelse! Da kom de tre kvinnenes harmonier til sin rett, og variasjonen mellom varsomme singer/songwriter-partier og mer elektrisk folkrockorientert melodiøsitet skapte en dynamikk og skjønnhet som kan forklare – og forsvare – hvorfor Boygenius er blitt genierklærte.
Spennende debut
På veien til Boygenius rakk vi også innom Sirkus-hallen og Slowshift, det nye prosjektet til Kristoffer Lo. Med fortid i Highasakite har han i Slowshift slått seg sammen med Brynjar Leifsson (Of Monsters and Men), Tomas Järmyr (Motorpsycho) og Trondheimssolistene, mens Fay Wildhagen står på gjestelista.
Det snart plateaktuelle bandet livedebuterte like gjerne på Øya, og gårdagens seanse viste at Kristoffer Lo med Slowshift har gjort mye riktig. Med de tre musikernes energiske spillestil i tospann med de 16 strykerne i Trondheimsolistene skaptes en dynamikk der dramatiske og medrivende partier avløstes av dvelende meditative passasjer. Mye bra som fenget og fanget oppmerksomheten, men også med noen transportetapper som ble vel stillestående og i mine ører kanskje også litt kjedelig.
Partykongen over alle
Kjedelig ble definitivt ikke de to timene med Håkan Hellström seinere på kvelden. Den 49-årige svensken gjorde braksuksess med debuten «Känn ingen sorg för mig Göteborg» høsten 2000, og siden den gang har han etablert seg som Skandinavias største popartist.
La gå at hans siste plater ikke nødvendigvis har vært så altfor bra, men som liveartist kan knapt noen måle seg med ham. Det viste han klart nok da han i fjor solgte ut fire Ullevi-konserter med nærmere 300.000 tilskuere totalt. Årets stadion- og festivalturné er derfor en kraftig nedskalering for Hellström, og kanskje noe av det mest intime du kan få med ham i dag.
Med 13 musikere i ryggen (her i blant Mattias Hellberg, svensken som til daglig bor i Oslo og er fast i Erlend Ropstads band) gikk Håkan Hellström fredag ut i hundre – bare for å skru energinivået ytterligere noen hakk oppover, etterhvert som konserten skred fram.
To avdelinger
På mange måter kan man dele fredagskonserten inn i to. Den første, snaue timen sto i soulmusikkens tegn, med gospelkor som støttet opp om Hellström mens han som showman lekte med både James Brown og Prince. Og siden han som musiker alltid har vært kjent for å stjele rått fra inspirasjonskilder, var referansene til sentrale soulartister og verk mange også i denne avdelingen.
Men selv om Hellström jobbet hardt og gjorde en imponerende innsats, virket deler av publikum noe forvirret og konfundert over det de så. Kanskje ikke helt hva de forventet? Kanskje derfor skravlinga ble så voldsom at det var umulig å høre hva Håkan Hellström sa mellom låtene.
Det forandret seg kraftig den siste timen, da partykongen Håkan gikk inn til kjernen i sin musikk og leverte en kraftpakke som var umulig å verge seg mot. Det var lekent, det var energisk, det var medrivende – på alle måter verdig en livekonge. Og da han satte punktum med låten «Valborg», var det akkompanjert av titusen tente mobiler som lyste opp ølglassene og sørget for en svært stemningsfull og intim finale.
Av Leif Gjerstad
Les også: Potent fest med Viagra Boys (Øya onsdag, anmeldelser)
Les også: Blur omfavner Øya (Øya torsdag, anmeldelser)
