– Long ryder er en slags regnkåpe som beskyttet cowboys fra topp til tå mot regn og støv, og vi håper navnet kan reflektere noen av våre grunnholdninger. For til en viss grad føler vi oss som åndelige arvtakere etter Sørstatenes fattige småbønder. De måtte slite hardt, men de var ærlige og holdt fast på sine idealer samtidig som de var ukuelig optimistiske. Verdier som senere er blitt forvaltet og formidlet så fint gjennom bøker og musikk av folk som William Faulkner og Woody Guthrie og som vi håper vi kan bringe videre.
Sid Griffin og Stephen McCarthy, frontfigurer i den tre år gamle gruppa Long Ryders, er vennligheten selv når de snakker om sitt band. Et Los Angeles-band som har fått mye fin omtale de siste par årene, og som nylig kom med sin trer: «State Of Our Union»
– I forhold til den forrige LPen, «Native Sons», er nok denne litt mer dristig. Uten å gi slipp på de grunnleggende elementene og uten å forsake våre røtter har vi breddet vår musikk, forteller Stephen om «State Of Our Union». Plata er innspilt i England med engelsk produsent, men innholdet er likefullt inspirert av dagens USA
Patrioter, ikke nasjonalister
– Gjennom lange tider har Reagan og høyrekrefter innenfor business og kultur hatt monopol på å vifte med amerikanske flagg, slå seg for brystet og uttale for hele verden at «vi er USA». Derfor syns vi det er så fint at folk som Springsteen og Little Steven tør å spille på patriotiske stemninger i befolkningen, men på en helt annen måte og i en helt annen hensikt enn Reagan & Co. Og det vi i Long Ryders ønsker er gjennom enkle fortellinger og sanger å vise folk i Norge deler av hverdags-USA slik vi opplever det på godt og vondt, sier Stephen mens Sid dveler litt til ved dette temaet:
– Mange europeere setter likhetstegn mellom USA og McDonald og materialistisk selvsentrerte karriéreklatrere. I grunnen ikke så merkelig siden det er den kulturen vårt land voldtar verden med. Men synd er det. For disse imperialistiske skiltdukkene representerer ikke den alminnelige amerikaner mer enn det vi gjør, sier Griffin som til tross for denne salven ikke betrakter seg som politisk, men humanistisk orientert.
Positivt fellesskap
Long Ryders musikk kan ofte minne litt om Creedence Clearwater Revival, Byrds og andre 60-talls band, men Sid Griffin understreker at de ikke er nostalgiske. Det er mer snakk om at de øser av noenlunde de samme musikalske kilder.
Og å øse fra tradisionell amerikansk musikk er de slett ikke alene om i dagens Los Angeles. I samme selskap som Long Ryders finner vi jo også band som Los Lobos, Rain Parade, Dream Syndicate og Green On Red. Og kontakten mellom disse bandene er så god at de ofte dukker opp på hverandres plater. Blant annet er ¾ av Long Ryders med på LPen til Dan Stuart (Green On Red) og Steve Wynn (Dream Syndicate), «Lost Weekend», som de ga ut i sommer under navnet Danny & Dusty.
– Hele LPen ble innspilt i løpet av 48 timer. Stephen ler godt ved minnet om den tydeligvis meget spesielle begivenheten, før han fortsetter med noen ord om Los Angeles musikkmiljø:
– Joda, det er et fint felles mellom mange av de litt nyere bandene fra Los Angeles. Vi gleder oss oppriktig når det går bra for de andre og vi hjelper til når vi kan, selv om vi musikalsk representerer litt for skjellige deler av den amerikanske rocktradisionen. Men felles for oss alle er vel at vi ikke er særlig opptatt av å skape et trendy image. Vi trives best slik vi er, og håper at også publikum kan trives med oss.
Forfriskende live
Og det gjorde publikum så absolutt på Circus noen få timer etter vår samtale. Deres sympatiske, uhøytidlige oppførsel på scenen kombinert med forfriskende, livlig musikk med ingredienser av country, punk, 60-talls rock og psykedelia fikk store deler av publikum til å slippe seg løs på dansegulvet. En trivelig kveld med et ærlig band vi sikkert får høre mer fra i tiden som kommer.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i 1985. Denne versjonen er hentet fra Haugesunds Avis 22. november 1985)
