(intervju opprinnelig publisert 1985)
Drammen: – Visst er det hyggelig at gamle damer kommer opp til meg og sier at de liker «Öppna landskap», men jeg vil ikke bli noen fortapt sønn som kommer hjem igjen. Myten om den nye nasjonalskalden skal jeg knuse før den fester seg. Jeg tar ikke sjansen på å bli kjøpt opp av det etablerte.
Sier Ulf Lundell (36) og har dermed risset opp konturene av sin egen person. På den ene siden den mest framgangsrike svenske forfatter/musiker de siste ti årene. Hans fem romaner, to dfiktsamlinger, åtte enkle og to doble LPer har i hjemlandet solgt i hundretusener. Bare «Kär och galen», med «Öppna landskap», solgte nærmere 350.000 eksemplarer i Sverige. Her i landet nådde plata 47.000, ansporet av landeplagen «Öppna landskap».
På den annen side har han vært den evige rebellen som aldri har latt seg temme. Historiene er mange og lange om hans våte kvelder på byen, og vi skal ikke lenger tilbake enn til i sommer for å finne skandaleoppslag om en forfyllet og vulgær Lundell på svenske scener.
«Den vassa eggen»
Men det var da. Nå er han igjen plateaktuell, og hans nye dobbelt-LP «Den vassa eggen» har av kritikere unisont på begge sider av Kjølen blitt rost opp til det aller høyeste lag av skyene. Hans fire platesider lange og intense skildring av sin egen skilsmesse er en nådeløs og åpenhjertig dokumentasjon av krangel og maktkamp i ekteskapet, de voldsomme smertene ved selve bruddet, savnet av de tre barna, tomhetsfølelsen etterpå, bitterhetn. Presentert i en helstøpt musikalsk ramme.
– «Den vassa eggen» er et bilde av den situasjonen en kvinne og mann kan havne i – i verste fall. Om kjærlighet som forsvinner. Jeg trodde folk ville si at det var for privat, men de reaksjonene har uteblitt. Kanskje fordi skilsmiser er blitt et så vanlig fenomen for folk på min alder? Som 20-åring tror man gjerne at man har et klart bilde av livet, og så gifter man seg. Men etter 8-10 år er det bare å innse at livet ikke er lik de forestillingene man en gang hadde. Og da blir man nødt til bryte ut, mener Lundell.
Gir seg
Vi sitter sammen med den svenske artisten i en naken garderobe i Drammenshallen, hvor han onsdag avsluttet sin vel månedslange turné med et over 2 1/2 timer langt show. Litt famlende den første timen, men deretter så kraftfullt og majestetisk drivende at enhver tvil om hans scenepotensial ble feid til siden.
Men jubel, salige smil og tenkte lightere til tross, nå er det slutt. Lundell har bestemt seg for aldri å turnere mer. Konserten på Isstadion i Stockholm nyttårsaften markerer hans definitive avskjed som sceneartist.
– Turnélivet er vanvittig og passer langt bedre for 20-25-åringer som fremdeles tror turnélivet er glamorøst. At man treffer masse folk, fester mye og opplever kjærlighet. Men alt det der er bare en myte. Det er slit og kjedelige hotellrom som mest preger turnélivet, hevder Ulf Lundell.
Den frigjorte tiden vil han i fremtiden bruke til å skrive bøker.
– Det eneste jeg ikke liker med det er at jeg føler meg mer hjemme i det rufsete rockemiljøet enn i litterære kretser befolket av tweedjakker og skjegg. Og det har nok også mitt forlag innsett. De eneste gangene jeg blir invitert til en av deres fester er når festen er til ære for en av mine egne bøker…
Opposisjonell drivkraft
Som drivkraft for sin musikalske og litterære skaperånd trekker Lundell fram et liv i opposisjon og private opplevelser.
– Hvis man i det hele tatt mener noe innenfor kunst må man være opposisjonell. Og skal man skrive noe må man ta utgangspunkt i det private. Jeg prøver å skrive slik at det blir et speil for andre mennesker å se seg selv i. Og når jeg synger er det soul det handler om. Jeg får fram følelser og tar dem ut for alle å se, sier Lundell og fortsetter:
– Ellers foretrekker jeg episke historier med konkret handling, både innenfor musikk og litteratur. Jeg vil ikke skrive eksperimentelt. Jeg skriver ikke for å gi folk åndelig kaos, det er livet så fullt av likevel. I hvert fall gjelder det mitt eget liv. Men for meg hjelper det å skrive, å få ut det som tynger. Da blir kaoset i det minste et kontrollert kaos.
Jaktet vilt
Ulf Lundells intense engasjement i det han gjør var en av grunnene til skilsmissen. Han hevder kona aldri hadde forståelse for at han måtte bruke virkeligheten som grunnlag for sin kunst.
– Jeg vil ikke skade noen, men samtidig innser jeg at så lenge jeg har vært gift har jeg også såret min kone, innrømmer Lundell og kommenterer alt medieoppstyr rundt konserter og fyll slik:
– «Kär och galen» og framfor alt Vaktparadens (tilsvarende Kongens Gardemusikk) forespørsel om jeg ville dirigere mens de spilte «Öppna landskap» for den britiske dronningen, ved hennes besøk i Sverige, førte til så mye pent om meg i pressen at det måtte gå den andr veien nå. Vi var jaktet vilt, og til en viss grad stemmer nok deres rapporter om at jeg ikke er så rolig av meg når jeg er ute. Men det er viktig for meg å kunne forbli et vanlig menneske, og til det siste vil jeg forsvare min rett til å skeie ut en gang innimellom!
Av Leif Gjerstad
(intervju opprinnelig publisert desember 1985 i flere aviser. Denne versjonen er hentet fra Bergens Tidende)
