Frank Zappa: Stakkars Europa!

(intervju opprinnelig publisert i 1984)

Etter to års taushet er han tilbake igjen, Frank Zappa. Rockens bisarre superstjerne som uavhengig av motebølger har vært innom de fleste musikalske stilarter. Samtidig som hans sangtekster, filmmanus og ikke minst frispråklige uttalelser har vært usedvanlig sterkt krydret med spissfindig, humoristisk sarkasme. Uttrykksmåter som har skaffet ham mange tilhengere – og noen fiender.

– De som hater meg gjør det fordi de ikke skjønner meg. Det jeg skaper er så forskjellig fra det de fleste andre gjør, at jeg ofte blir misforstått. Men det bekymrer meg lite. Det som derimot er ille er at folk bruker sin energi på å hate meg, når det finnes så mye annet å hate i denne merkverdige verden.

Zappa lener seg tilbake i stolen, ser på oss med intense øyne og smiler litt lurt bak sin karakteristiske bart. Vi har truffet ham på SAS-hotellet i Oslo noen timer før konserten i Drammen, og vi kan raskt konstatere at han verken har mistet glimten i øyet eller troen på seg selv.

Mange prosjekter

At det har gått to år siden Zappas forrige LP skyldes krangel med hans tidligere plateselskap, CBS.

– Alle selskap er råtne. De underbetaler musikerne og lurer unna deres penger, slik som CBS som jeg nå har forlatt og saksøkt for 900.000 dollar, tordner Zappa.

Nå har han fått kontrakt med EMI, og dobbel-LPen «Them or Us» er rett rundt hjørnet. «Them or Us» er rock, men rock er bare en musikalsk form som Zappa arbeider med. Han har nylig skrevet kammermusikk, det kommer snart en plate med Zappa-komponert ballettmusikk («The Perfect Stranger») – og ikke minst: «Thing Fish», en LP-boks med tre plater og en bok ventes innen rimelig tid.

– «Thing Fish» er soundtrack til en Broadway-show som jeg har skrevet, men som nok aldri blir oppført. Muligens er den noe dristig – i hvert fall er den dyr. Fem millioner dollar vil det koste å sette den opp, og hittil har jeg bare klart å reise 400.000 dollar. Så jeg får heller turnere i Europa igjen, smiler Zappa. Som for bare to år siden hevdet at han aldri ville spille her igjen.

Stakkars Europa

– Hva som er galt med Europa? Det meste! Det er ikke mange europeere som forstår mine tekster. Spillestedene er enten haller med elendig akustikk eller gjørmete utendørsfestivaler – hvis det da ikke snør. Videre har alle nasjoner en sterk etnisk identitet. Det er vel og bra, hvis det ikke var for det etniske hatet som følger med på lasset. For gjett om det er slitsomt å møte forskjellige slags hat hver dag, sier Zappa og trekker knapt pusten før han fyrer videre:

– Dessuten er jeg lei katedraler, museer, smörgåsbord og andre severdigheter. Jeg har sett det som er å se. Så at jeg spiller i Europa er utelukkende fordi jeg er så snill. Jeg syns synd på dere, spesielt med tanke på framtida. Tenk for en «herlig» sandwich Europa blir når spenningen mellom USA og Sovjet øker ytterligere. Så dere kan jammen trenge underholdning!

Solid håndverker

Og underholdning ble det. På egne premisser loset Zappa sitt seks mann sterke band gjennom en halvannen times variert program. Først en overveiende instrumental seksjon med stramme arrangementer, men med god tumleplass for Zappas oppfinnsomme og særepreget gitarspill – som mer enn en gang fikk de nærmere 3000 tilskuerne til å trekke pusten i lydhør forventning.

Den store stemningen innfant seg likevel først etter en halvtime, da Zappa løsnet på slippet, sang doo-wop og med lett teatralske innslag showet seg igjennom «Bobby Brown» og andre av hans mer tilgjengelige låter.

Joda, Zappa vet hva han vil, han er en dyktig håndverker og han er disiplinert nok til å holde det han lover. Så får vi heller se gjennom fingrene med at de voldsomme musikalske overraskelsene uteble denne gang.

Av Leif Gjerstad

(intervjuet opprinnelig publisert i september 1984)

Les også: Frank Zappa – Hold kjeft! La oss tjene penger! (arkivintervju fra 1988)