Oslo: – At vi virkelig er blitt proffe beviser alle studiotimene vi brukte på «Frelst!». Så lenge har vi aldri oppholdt oss i noe studio før. Men egentlig var det bare fordi vi var så dårlig forberedt. Enten manglet vi låter eller tekster. Eller begge deler..
Joachim «Jokke» Nielsen flirer over dagens første øl, mens May Irene Aasen og Petter Pogo med et skuldertrekk konstaterer at det er slik Jokke & Valentinerne er. Ifølge de to planlegges ingenting i bandet, det bare skjer. Dette til tross kan Jokke & Valentinerne i disse dager feire fem-årsjubileum som plateartister. Og ikke minst utgivelsen av sitt fjerde album «Frelst!»
– Burde kanskje vært et spørsmålstegn bak. For bortsett fra at både dette bandet og denne plata er helt knall, har jeg ikke funnet noen ny frelse siden sist. Dessuten er tittelen egentlig bare en flipp. Enda en ting jeg har sagt en eller annen gang som nå blir hengende ved oss resten av livet, kommenterer Jokke.
Rølperockere
Til vinteren er det to år siden Jokke & Valentinernes tredje album «III» kom. Den forsvarte stolt gruppas posisjon som Norges fremste rock & rølpere. For helt fra debuten i 1986 med «Alt kan repareres» har platene deres sjarmert rockinteresserte med sin blanding av drivende, melodiøs rock og upretensiøse og sleivete skildringer av hverdagslivet.
Også «Frelst!» (produsert av Jørn Christensen og Kyrre Fritzner) ivaretar de fleste av disse ingrediensene, selv om Jokke og May Irene mener at den krever litt mer av publikum.
– Det er noen veldig straite melodier som folk kan kicke på med en gang, men samtidig har plata flere kutt som ved første lytt kan virke noe treige. Og disse må man gå inn i før man kan komme ut helfrelst, forklarer de to.
Ny bassist
Jokke og May Irene Aasen (trommer) har vært med i bandet siden starten i 1982, men i fjor tok bassist Håkon Torgersen avskjed etter seks år og ble erstattet av Bodø-gutten Petter Pogo. Han har tråkket sine musikalske barnesko i pønkgruppa Hjertesvikt og deretter Ny Gate og diverse andre band før han i fjor havnet i Jokke & Valentinerne.
– Petter ble «headhuntet», korrigerer Jokke mellom to slurker og erklærer seg mektig fornøyd med det nye medlemmet.
– Ikke noe stygt sagt om Håkon, men jeg føler vi har fått et ekstra løft med Petter. Han spiller flere instrumenter og har gitt musikken vår et mer melodisk driv.
– Det gikk veldig fint å gli inn i bandet, kvitterer Petter som også kan fortelle at dette er første gang han er bassist i en gruppe. Hans hovedinstrumenter er egentlig gitar og keyboards.
Fylla har skylda
Som på bandets tre tidligere plater handler mange av tekstene på «Frelst!» om hverdagslige forhold og opplevelser, som oftest sentrert rundt alkohol.
– Egentlig handler tekstene mer om livet og ulykkelig kjærlighet enn om fylla. Men samtidig er det ingen vits i å benekte at jeg er alkis og derfor lever et liv hvor fylla har sin naturlige plass. Og det preger tekstene, innrømmer Jokke som likevel syns at mediene fokuserer litt for mye på «ølhunden Jokke». Han får støtte av May Irene.
– Det blir for enkelt og forutsigbart, fastslår May Irene og peker på at selv om Jokke & Valentinerne kan være ustrukturerte, stiller de samtidig stadig større krav til seg selv.
– Vi kan ikke gi like mye blanke i publikum som i gamle dager, nå som folk betaler for å se oss. Riktignok kan våre konserter fremdeles svinge nokså kraftig, men vi er likevel blitt mer stabile. Vi har lært oss kunsten å strukturere vår power pop uten å miste spontaniteten underveis.
Av Leif Gjerstad
