Helene Uri og Leffe har en ting felles. Kulturrådet ville ikke kjøpe inn deres siste bøker. Men mens Leffes eventyr om «Kalvøya-festivalen» stopper der, kan Helene glede seg over at hennes bok «Hvem sa hva?» torsdag fikk Brageprisen i klassen for sakprosa.
Jeg gidder ikke late som. Jeg innrømmer det. Jeg var litt skuffet da beskjeden kom om at «Kalvøyafestivalen – en musikalsk tidsreise» fikk avslag i Kulturrådet. Den ville dermed ikke bli kjøpt inn i et antall av over 700 eksemplarer til landets biblioteker.
Helt uventet var det riktignok ikke, siden jeg regnet med at denne type bok ikke var det Kulturrådet prioriterte høyest. Men siden boka gledelig nok hadde fått veldig gode kritikker og mange fine omtaler i store og toneangivende medier hadde jeg nok visse forhåpninger om et ja fra Kulturrådet likevel.
Les også: Veien til Kalvøya
Fire av åtte Brage-nominerte fikk avslag
Om jeg var litt forbauset over egen skjebne ble jeg likevel mer forundret over andres da Brage-nominasjonene forelå. I de to aktuelle klassene, åpen klasse/populærvitenskap og sakprosa, hadde hele fire av de åtte nominerte fått avslag fra kulturrådets innkjøpsordning.
Og da Brageprisvinnerne i sakprosa og populærvitenskap ble kjent torsdag kveld, kunne vi konstatere at begge – Helene Uris «Hvem sa hva» og Anja Røynes «Menneskets grunnstoffer» – var blant disse Kulturrådet hadde sagt nei til å kjøpe inn.
Les også: Helene Uris favorittord
Penger og prioriteringer
De var altså gode nok til å vinne prestisjeprisen Brage, men ikke til å bli innkjøpt av Kulturrådet! Eller, nå er vi kanskje litt urettferdig. Kulturrådet har nemlig forsvart sine avgjørelser med å påpeke at de økonomiske rammene for innkjøpsordningen ikke tillater at mer enn ca en av tre påmeldte titler blir innkjøpt. Kulturrådet har derfor presisert at mange av bøkene som blir vraket holder så høy kvalitet at Kulturrådet gjerne skulle ha kjøpt inn dem også. Det er bare ikke nok penger i kassa.
Det er en plausibel forklaring, som igjen lett kan munne ut i et rop om mer penger til sakprosa. Men det er likevel grunn til å stille spørsmål ved Kulturrådets vurdering når halvparten av de Brage-nominerte og begge vinnerne i sakprosaklassene blir vraket. Da er det noe som skurrer. Fælt.
Og bedre blir det ikke heller når vi vet at en av de andre nominerte som ikke kom igjennom Kulturrådets nåløye, Katharina Vestres «Det første mysteriet» allerede er blitt kjøpt inn og oversatt til 19 andre språk.
Les også: Erobrer verden, ukjent i Norge
Menn om gamle menn
I debatten som har oppstått etter at nominasjonene ble kjent, er det blant annet blitt pekt på at de to nominerte i sakprosaklassen som faktisk ble innkjøpt begge var biografier om avdøde menn skrevet av modne menn.
Intet ondt sagt om disse bøkene, men det kan jo vanskelig tolkes på annen måte enn at Kulturrådet mener slike historiske biografier er vektigere enn dagsaktuelle temaer som eksempelvis likestilling og borgerlønn, og at de førstnevnte også etterspørres mer på bibliotekene. Akkurat dette siste tillater jeg meg til å være sterkt i tvil om.
Av Leif Gjerstad
Brageprisvinnere og nominerte:
Åpen klasse: populærvitenskap for voksne og barn/ungdom
Anja Røyne: «Menneskets grunnstoffer» – vinner
Ole Mathismoen og Jenny Jordahl «Grønne greier – om natur og miljø og sån»
Anne Sverdrup Thygeson «Insektenes planet»
Katharina Vestre: «Det første mysteriet»
Sakprosa
Helene Uri: «Hvem sa hva?» – vinner
Arild Bye «Arne Paasche Aasen»
Ingeborg Eliassen og Sven Egil Omdal «Borgerlønn»
Peter Normann Waage «André Bjerke. I kampens glede»
Barne- og ungdomsbøker
Anna Fiske «Elven» – vinner
Kaia Dahle Nyhus «Verden sa ja»
Kristin Roskifte «Alle sammen teller»
Arne Svingen «En himmel full av skyer»
Skjønnlitteratur
Tore Kvæven «Når landet mørknar» – vinner
Maria Kjos Fonn «Kinderwhore»
Trude Marstein «Så mye hadde jeg»
Gunnar Wærness «Venn med alle»
