I går kunne Jimmy Page feire sin 75-årsdag. Om to dager kan han feire 50-årsjubileet for debut-LPen til Led Zeppelin. Vi feirer begge deler her.
Har noen gruppe noensinne skapt så store gitarhelter som The Yardbirds? Med i tur og orden Eric Clapton, Jeff Beck og Jimmy Page som førstegitarister i løpet av noen få hektiske år. Og der studiomusikeren Page som tok kommandoen mot slutten av gruppas levetid også ble den som fikk beholde rettighetene til navnet da alt raknet.
Det var med Page i spissen The Yardbirds ble til The New Yardbirds og turnerte Skandinavia for å oppfylle en tidligere inngått kontrakt. Blant rockinteresserte har det lenge vært diskutert hvorvidt The New Yardbirds også spilte i Norge? Ifølge den opprinnelige turnéplanen skulle de ha gjort det, men i dag er det nokså bred enighet om at de aldri kom så langt nord.
Fra Yardbirds til Led Zeppelin
I stedet dro de tilbake til London, hvor Page sammen med Robert Plant, John Paul Jones og John Bonham øvde på nytt materiale før de gikk inn i studio høsten 1968. Fortsatt uten navn og fortsatt med et par konserter de var kontraktert til som The Yardbirds. Men etter en avskjedskonsert på Marquee i London og en i Liverpool skiftet de endelig både navn og ham. The Yardbirds ble til Led Zeppelin, og deres bluespop med psykedelisk garnityr ble både tyngre og mer rocka.
Og dette preget debutalbumet «Led Zeppelin» (utgitt 12. januar 1969) så mye at gruppa raskt ble stilskapere for det som ble kalt hardrock før begrepet heavy metal overtok som norm.
Legender
Skjønt, det var vel i grunn andre grupper som i større grad gjorde metal-navnet til sitt. For Led Zeppelin utvidet raskt sin musikk og trakk inn både sitarer og østlige elementer langt unna metalen, uten å miste tyngden av den grunn.
Det er nok det som har gjort Led Zeppelin til de store legendene de ble, mer enn deres første og andre LP hver for seg skulle tilsi. For selv om den kommersielle suksessen kom raskt og voldsomt, stilte kritikerne seg mer ambivalente til debuten. Kanskje var den for lite ekspansiv, i en periode der rocken eksperimenterte vilt og tøyde grenser i alle retninger. Men det er i tilfelle heller ikke så rart, med tanke på at de ni kuttene på LPen ble spilt inn i løpet av halvannet døgn. Det er tross alt grenser for hvor mye man rekker å eksperimentere på så kort tid.
Den plata representerte uansett førstekapitlet i eventyret Led Zeppelin som regjerte rocken fram til de (etter John Bonhams død) sa takk for seg i 1980.
Etter ZeppelinS
På den tida slet også Jimmy Page med et alvorlig heroinproblem, og det følgende tiåret ble mest preget av en rekke prosjekter av det mer kortvarige slaget. Slik som en plate sammen med Roy Harper og to med egne bandet The Firm (med Free/Bad Company-vokalist Paul Rodgers) før han i 1988 ga ut en ren soloplate, «Outrider».
Det var likevel først i 1994, da (en for lengst friskmeldt) Page sammen med sin gamle Led Zeppelin-kompis Robert Plant spilte inn et MTV Unplugged-program, at interessen virkelig tok seg opp igjen. Programmet med de to parhestene resulterte i live-LPen «No Quarter» og mye turnering før det kulminerte i 1998-albumet «Walking Into Clarksdale». Men det ble ikke bare det første studioalbumet med Page-Plant. Det er også den siste studioplata med navnet til Jimmy Page på.
Holder lav profil
For i de 20 årene som har passert siden den gang, har Page nøyd seg med diverse gjesteopptredener og andre type prosjekter. Det har også versert en del rykter om at Led Zeppelin skulle komme sammen igjen for en konsert eller kanskje til og med turné?, men til tross for tilbud om titalls millioner kroner har Robert Plant konsekvent sagt nei. Til Jimmy Pages store irritasjon.
Så uten inngående kjennskap til hvordan Jimmy Page feiret 75-årsdagen 9. januar, så er det lite som tyder på at det ble noe jamming med Robert Plant. Slik det vel også er minimal sjanse for at vi noen gang får høre dem framføre noe fra debutalbumet «Led Zeppelin» sammen.
Av Leif Gjerstad
Les også: Led Zeppelin flyr høyt
Les også: Robert Plant nyter friheten (arkivintervju fra 1985)
