Oslo: The Rain Parade. For et navn på et band fra Los Angeles! Byen som nesten kan skilte med flere timer sol per år enn hele Norge til sammen. – VI tenkte ikke på snø oo Norge da vi startet bandet for tre år siden, sier gitarist/vokalist Matt Piuccl og trekker jakka ekstra godt rundt seg.
– Slik som alle andre ville vi ha det gøy, fortsetter han høyrøstet og ivrig. – Men samtidig ville vi spille en type musikk som ikke alle andre spilte. OK, jeg vet at pressen elsker å omtale oss som et psykedelisk band med røtter i 60-åra. Og visst har vi latt oss inspirere av bl.a. The Doors og John Lennon. Men Rain Parade, et psykedelisk band? Nei, jeg vil heller si at Rain Parade har fire forskjellige stilarter: litt cinematisk preget musikk, litt pop og litt folk. Men framfor alt en blanding av disse tre elementene.
Rain Parades blanding kan blant annet høres på deres ferske LP «Crashing Dream», som ble til i løpet av 28 hektiske døgn. Ikke den helt ideelle arbeidssituasjonen, men Matt forsikrer at han likevel er langt mer fornøyd med denne LPen enn med gruppas tidligere utgivelser, to studio- og en live-LP.
På live-LPen «Beyond The Sunset» medvirker for øvrig Steve Wynn fra The Dream Syndicate, mens vi på Green On Reds LP «Gravity Talks» også finner Matt Piucci. Med andre ord, The Rain Parade glir fint og naturlig inn i rekken av band i den nye, amerikanske bølgen.
– Den enorme etniske og kulturelle spennvidden i USA har gitt fin grobunn for mange, ulike miljøer. Og muligens fordi L.A. så lenge har måttet leve med filmens glorifiserte verden, har spesielt denne byen blitt et slags senter for den alternative, jordnære rocken. Den engelske image-popen med en-ukes-idoler er ikke noe reelt alternativ for oss. Vi kjenner heltedyrkinga og vet hvor falsk og livsfarlig den kan være. Og med en skuespiller herfra som president i USA, er vårt behov for menneskelig og usminket musikk blitt enda sterkere. hevder Matt Piucci.
– That’s Rain Parade. Et femmannsband som på en underholdende og ærlig måte gjerne vil presentere vår virkelighet slik vi opplever den for folk i og utenfor USA.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i flere aviser i desember 1985/januar 1986. Denne versjonen er hentet fra Adresseavisen 2. januar 1986)
