Sammen med Lars Saabye Christensen & co har Kåre Virud lagt ut på en ny utflukt med Norsk Utflukt. Der byr de oss på lyriske blåtoner, kanskje ikke så altfor langt unna der Kåre Virud startet som fjortis?
De låtene som preger oss mest opp gjennom livet er dem vi hørte på som 14-åringer, konkluderer et forskningsprosjekt som er publisert i tidsskriftet Music & Science Journal. Grunnen oppgis å være at vi er mye bedre til å lagre og vurdere minner fra tenårene og tidlig voksenliv, sammenliknet med seinere faser i livet. Og året som skiller seg ut aller mest i denne sammenheng er det året vi er 14.
Vi har tatt studiet på ordet og kontaktet Kåre Virud for å høre om hans fjortisminner.
Når fylte du fjorten?
– 1957.
Hvilket er det sterkeste musikalske minnet du har fra det året?
– «Heartbeak Hotel» med Elvis Presley.
Hva slags musikk lyttet du ellers på?
– Det gikk helst i singel-plater med Elvis, Fats Domino, Little Richard, Eddie Cochran – og «Ønskekonserten» på NRK.
Hvor mye har de inntrykkene du fikk som fjortis farget musikken du siden har gjort?
– Har betydd mye, men jeg ble nysgjerrig på hvor musikken kom fra og begynte å lete meg fram til bluesartister.
Som musiker/artist har du vært sentral i norsk blues et halvt århundre, og på albumdebuten «Barbeinte engel» i 1974 ble du backet av Popol Vuh. Siden har du jobbet både solo og med Telemark blueslag, samtidig som dine to Dylan-plater sammen med Jan Erik Vold, «Virud synger Vold skriver Dylan» (1977) og «Stein.Regn» (1981), har fått klassikerstatus. Men allerede før samarbeidet med Vold hadde du gjendiktet og spilt inn sanger med Bob Dylan på norsk. Hva var det som fascinerte deg slik med Bob Dylan, og hva slags forhold har du til amerikaneren i dag?
– Det som grep tak i meg var tekstene, stemmen, musikken – det totale uttrykket. Og jeg har fortsatt stor beundring for Dylan og hans kaleidoskopiske univers.
Fra en amerikansk ordkunstner til en norsk, Lars Saabye Christensen. I år er det 30 år siden dere dannet Norsk Utflukt, og to år etter kom albumdebuten «Med lyset på». Hva var det som fikk dere til å finne sammen?
– Først var det noen bluestekster han hadde oversatt. Det var på slutten av 70-tallet. Etterhvert ble det hans egne tekster som jeg lagde musikk til og senere startet vi Norsk Utflukt.
Nå er Norsk Utflukt aktuelle med et nytt album «Heder & Verdighet». Det er det femte i rekken, men det er hele åtte år siden den forrige utgivelsen. Hva var det som fikk dere til å finne sammen igjen?
– Norsk Utflukt har egentlig aldri vært oppløst. Vi snakket en gang om å ha en utgivelse ca hvert femte år. Når vi regner med samlingen «Tida som går» er «Heder & Verdighet» den sjette i rekken (altså seks album på 30 år).
Baard Slagsvold spiller bass og har produsert, og Norsk Utflukt teller også Tore Wildhauer og Espen Fjelle. Likevel tenker de fleste på Norsk Utflukt som «tekst: Lars Saabye Christensen, musikk: Kåre Virud». Hvordan jobber dere fram nye sanger? Kommer teksten eller musikken først?
– Jo, jeg laget mye av musikken tidligere. Men det er flere sterke ressurser i bandet. Med Baard som produsent, arrangør og låtskriver, Espen med Hammond og jazzinnslag og Tore med trommegroover var det naturlig å jobbe kollektivt i studio. Tekstene var utgangspunktet for å lage de forskjellige stemningene.
Albumet ble spilt inn i Juke Joint Studio (Notodden) i koronaåret 2020 og til sommeren venter noen konserter, dersom koronaen ikke stikker nye kjepper i hjulet. Kan du si noe om hva slags utflukt dere planlegger for lytterne?
– Utflukten skal i hvert fall gå til PIT (Porsgrunn internasjonale teaterfestival) 19. juni og visstnok på Notodden Blues Festival i august. Vi har ikke fått lagd noen ordentlig setlist enda, men jeg regner med at det blir et utvalg låter fra tidligere album, sammen med 3-4 fra den nye.
Av Leif Gjerstad
Les også: Norsk bluespoesi på utflukt (arkivintervju fra 1993)
