Kjartan forteller om: «Splitter pine»

«Splitter pine» (1989)

Bandet: Prepple Houmb, Kjartan Kristiansen. Persi Iveland, Sola Johnsen

Produsent: Roger Valstad

Studio: Nidaros (Trondheim)

Plateselskap: CBS

Splitter pine kom som best på 3. plass på VG-lista og fikk en Spellemannpris for «beste rockplate»

Kjartan Kristiansen forteller Leffe om «Splitter pine»

Til tross for frustrasjonen med supernøyaktige Roger Valstad på Blodig alvor-albumet, var vi ikke i tvil om at vi ville bruke ham enda en gang. Kranglinga var vi ferdig med på førsteplata, og vi innså jo at han løftet oss. Men vi holdt på så lenge i studio at jeg mange ganger tenkte «aldri mer». Tror vi brukte et sted mellom 800 og 1000 timer i Nidaros, samtidig som vi «misbrukte» noen venner underveis. Vi trakk dem inn for å legge på et eller annet, men hver gang sa Roger etterpå bare «det hold ikj». Så da pælma vi det ut, selvsagt uten å fortelle vennene våre om det.

Det var likevel ikke bare vennebidragene som ble pælmet ut. Vi spilte også inn mange nye låter til «Splitter pine» som seinere ble forkastet. Men vi hadde jo en del å ta av. Ikke like mange som på «Blodig alvor»», men fortsatt nok til at vi hadde en del ferdige skisser da vi begynte innspillingen. En av dem var «Boom Boom», som vi begynte på under «Blodig alvor». Hadde det vært i dag, hadde vi gjort den ferdig med en gang, men den gangen var vi ikke så erfarne, så den måtte vente til «Splitter pine» for å bli fullført.

Det var også «Splitter pine» som ble vårt store gjennombrudd, med tittellåten som lokomotiv. Jeg gikk lenge og nynnet på riffet, men da jeg skulle spille det glapp det hele tida. Det var det bare jeg som brydde meg om, ingen av de andre i bandet trodde noe særlig på det riffet. Heller ikke Roger Valstad. Jeg ga meg likevel ikke og spilte det om og om igjen til jeg fikk seneskjedebetennelse uten at Roger ble fornøyd. Redningen ble Torstein Flakne i Stage Dolls, som måtte ta over da armen min sa stopp. Men det var ganske tøft for ham også, han holdt på en hel dag med det ene riffet før Valstad endelig var fornøyd.

I dag er vel det et av de mest kjente riffene i norsk rock, men jeg har faktisk aldri følt noe ordentlig eierskap til det. Likevel husker jeg godt da jeg ruslet nedover Markveien i Oslo litt etter at plata kom ut, og gikk forbi en parkert bil med åpne vinduer. Ut i kveldslufta ljomet «Splitter pine» og etter bare noen meter til hørte jeg den samme låten strømme ut gjennom et vindu i en leilighet. Jeg tenkte ikke så mye på at «nå er Splitter pine blitt en suksess», men jeg syns jo det var jævlig kult. En sånn litt utenfor kroppen-opplevelse.

Av Leif Gjerstad

Alle Dumdum Boys-albumene er inkludert i serien «Kjartan forteller», der Kjartan Kristiansen forteller historien bak og rundt  hvert enkelt Dumdum-album. Du kan se de andre her:

Flere Kjartan fortelller-saker her!