Lou Reed «Transformer» (1972)
På slutten av 1960-tallet var jeg ordentlig vestkysthippie i hodet, uten at det forhindret at jeg også digget Velvet Underground. Da Lou Reeds debutalbum kom våren 1972 var jeg derfor spent, og husker jeg lå og hørte det om og om igjen en hel natt i en leilighet i Chelsea i London hvor jeg bodde akkurat da.
Albumet var kanskje aldri bedre enn halvbra, men det halve var heldigvis godt nok til at jeg bestilte «Transformer» straks det kom. Og et slikt kick som jeg fikk da kan jeg knapt huske å ha fått noen gang! Lou Reed tok oss med inn i New Yorks mørke bakgater, hvor vi bli kjent med dekadente skikkelser med en fot i rennesteinen og den andre i byens lurvete kunstmiljø. Og Reeds distanserte og lett livstrøtte sang kler novelletekstene i låter (bare for å nevne noen) som «Walk on the Wild Side», «Vicious» og «Satellite of Love» så bra at det er umulig å ikke bli sugd inn i Reeds univers.
(Men i dag er det likevel oppfølgeren «Berlin» som jeg holder aller høyest av Lou Reeds plater)
Av Leif Gjerstad
Les også: Lou Reed og de som vandret på the wild side
Les også: Da Lou Reed frøs til is og ville kaste ut Leffe
Les også: Velvet Underground: Fra undergrunn i New York til finkultur i Paris
Flere LPer som tåler tidas tann
