LPer som tåler tidas tann. I dag: The Byrds «Notorious Byrd Brothers»

Jeg er blitt utfordret av min gamle NTB-kollega Trond H. Bendiktsen om å liste opp  ti plater jeg vokste opp med som jeg fortsatt gjerne kan lytte på. Jeg lar skillet mellom ung/voksen gå ved 25 år. Altså, plukker ut ti LPer som ble utgitt før jeg fylte 25.

(På Facebook publiseres hele serien på ti i løpet av ti dager. Her på bloggen gjør vi det til en ukentlig greie, og er i dag kommet til den andre av ti.)

 

 

 

 

2/10 The Byrds «Notorious Byrd Brothers“ (1968)

For meg var «Mr. Tambourine Man» lyden av sommeren 1965, og husker jeg ikke helt feil var «Younger Than Yesterday» den tredje LPen jeg overhodet kjøpte. Elsker den. Men elsker Notorious som kom året etter enda mer. Så leken, og med en så suveren miks av folkrock, psykedelia, countryrock og hva det nå skulle være, samtidig som de i produksjonen utforsket de gryende mulighetene elektronikken bød på. Deres cover av Goffin/Kings «Goin Back» må dessuten være en av tidenes beste covere ever! Og alt dette til tross for masse bråk og rot internt i bandet.

Har også et sterkt minne av Notorious-albumet fra søttende mai 1968. Sammen med bestevenn Ove Brun havnet jeg på en fest i nærheten av Oppsal i Oslo et sted. Vi kjente ikke han som hadde huset, bare noen som skulle dit. Da vi kom et stykke utpå kvelden var det første vi så en som hang ut gjennom vinduet og spydde, mens en annen la sin ære i å grave opp hele blomsterbedet. Da vi kom inn i huset så vi hjulspor etter en moped som hadde kjørt tvers over stuegulvet, og da vi spurte hvor han som eide kåken (dvs var vel egentlig foreldrene hans, det da) var, fikk vi vite at han hadde havnet i fyllearresten tidligere på dagen. Men kompisene visste hvor det lå en ekstranøkkel til huset, slik at de kunne låse seg inn og kjøre festen som planlagt.

Da vi i tillegg fikk høre at snuten allerede hadde vært og hilst på to ganger, skygget vi banen. Jeg mener, de som var der hadde sikkert hatt det veldig gøy, men Ove og jeg følte ikke helt for å risikere bøter og erstatningskrav for et ramponert hus som vi ikke hadde vært med på å herpe. Så vi dro hjem til meg og satte på «The Notorious Byrd Brothers» i stedet. Stort det også.

Av Leif Gjerstad

Les også: The Byrds fineste øyeblikk

Les også: – De gamle Byrds-låtene tenner meg fremdeles (Intervju med Roger McGuinn)

Les også: Gram Parsons 70

Flere LPer som tåler tidas tann

Hør også: The Byrds «Notorious Byrd Brothers»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *