Kreativt bleknet den sammenliknet med debuten. Kommersielt kunne den ikke måle seg med seinere utgivelser. Likevel er Pink Floyds «A Saucerful of Secrets» en hjørnestein i rockehistorien. 29. juni 2018 i er det nøyaktig 50 år siden LPen ble utgitt.
Den var på alle måter en såkalt overgangsplate. Året før hadde Pink Floyd eksplodert på den psykedeliske stjernehimmelen med singelhitsene «Arnold Llayne» og «See Emily Play», før debutalbumet «The Piper at the Gates of Dawn» august 1967 fungerte som kronen på verket.
Med Syd Barrett som største kreative drivkraft pushet Piper-plata grenser og bandet beveget seg mesterlig mellom det lekne melodiøse og det suggererende space-soniske, alt godt dyppet i den psykedeliske fargepalletten. Men allerede før innspillingen av oppfølgeren «A Saucerful of Secrets» begynte høsten 1967, hadde Syd Barretts mentale problemer begynt å bli så merkbare at innspillingen haltet og konsertene en risikosport.
Barrett ut
Siden han fram til da var mannen som hadde stått som ansvarlig for de aller fleste av Pink Floyds låter, trakk bandet inn David Gilmour som ekstragitarist. Tanken var att han kunne være backup for Barrett live, mens bandet i studio fortsatt skulle bruke Barrett og ha glede av hans kreative evner.
Men det viste seg snart at han var for ute å kjøre også for denne oppgaven, så våren 1968 ble det offisielt kjent at Syd Barrett ikke lenger var medlem av Pink Floyd. Da plata kom et par måneder seinere var det dermed også med kun én Barrett-komposisjon, «Jugband Blues».
Pekte ut veien framover
Ånden til Barrett hvilte likevel også over denne plata, ved at man fortsatte den soniske utforskingen av psykedelisk spacerock. Men samtidig bar den bud om det Pink Floyd skulle perfeksjonere med de neste platene, lange låter som i sin oppbygging var mer repetitive og rytmisk markerte enn tidlig Pink Floyd hadde vært. Med Roger Waters-låten «Set the Controls for the Heart of the Sun» som et av nøkkelkuttene som viste veien framover.
En vei som førte fram til dagens posisjon som monumentale dinosaurer som er elsket og hatet. Men som uansett har evig liv.
Av Leif Gjerstad
Les også: Arnold Layne – rockens beste transvestitt
Les også: Crazy Diamond 70 år (om Syd Barrett)
Les også: Pink Floyd – et aldrende megaband (Pink Floyd-intervju fra 1988)
Les også: Vi morer oss ihjel (Roger Waters-intervju fra 1992)
Hør også: Pink Floyd «A Saucerful of Secrets»
