Mann av huse for The Aller Værste

(intervju opprinnelig publisert i mai 1981)

Oslo: Etter å ha gjennomført en vetlykket to-ukers turné i Nord-Norge befinner The Aller Værste! seg for tida i Oslo. Her har de hatt en del spillinger den siste uka, og avslutter sitt Oslo-opphold med lørdagens «Mann av huse»-konsert i Chateau Neuf.

– Og bortsett fra en Solidaritetskonsert for Latin-Amcrika i Bergen, blir dette vår siste konsert i Norge på flere måneder, forteller TAV!s Chris Erichsen og fortsetter:

– I oktober skal vi nemlig turnere i Sverige og Danmark, og deretter skal vi ta en pause. Vi vil gjerne bruke litt tid til i fred og ro stake ut gruppas framtidige kurs. I løpet av denne tida vil vi derfor ligge lavt. Et par singler med nytt og litt mer «heavy» stoff vil trolig slippes, men det er også alt.

– Da jeg snakket med dere rett før avreisen til Polen i sommer virket dere nokså frustrerte og deprimerte over tingens tilstand. Er den kommende pausen en direkte folge av denne dystre sinnstilstanden?

– Nei, absolutt ikke. I vår
hopet vanskelighetene seg opp. Bussen vår kræsjet, anlegget vårt røyk og så videre i all uendelighet. Og siden det ikke akkurat er økonomisk fett å være rockmusiker i Norge, meldte frustrasjonene seg. Og selv om vår frustrasjon bunnet direkte i økonomiske årsaker, fikk den også musikalske følger. Alle praktiske problem krevde så mye tid og omtanke at den musikalske konsentrasjonsevnen ble svekket. Den musikalske utviklingen stoppet ganske enkelt opp.

– Nå, tilføyer Chris, har vi imidlertid fått alt det der på avstand. Riktignok er økonomien fremdeles anstrengt, men for første gang på lenge føler vi at vi igjen er på offensiven.

– Kanskje Polen-turnéen hjalp dere å glemme problemene og komme over på offensiven?

– Mulig det. I hvert fall var det svært interessant og spennende å turnere der, og på en eller annen måte kommer de mange, sterke opplevelsene nok til å sette sitt preg på det TAV! gjør.

– Musikalsk var vel turnéen ellers noe, skal vi si, uberegnelig, fortsetter Chris. – Det å stå på en polsk scene var både spennende og forvirrende. Publikums reaksjon kunne variere fra det nesten likegyldige til det helt ekstatiske, og var vel i grunn like kaotisk og uberegnelig som alt annet i Polen for tida.

– Noen musikalske impulser å ta med hjem?

– Egentlig ikke. De polske rockegruppene vi kom i kontakt med var heller uinteressante. Det som gjorde mest inntrykk på meg var derfor den polske kultur i sin alminnelighet og Warszawa i særdeleshet. En utrolig by! Måten polakkene har gjenoppbygget store deler av sin hovedstad akkurat slik den var før 2. verdenskrig la den i ruiner var både imponerende og tankevekkende.

Ikke bare fortalte det om hvordan polakker har et helt annet forhold til krig enn nordmenn, det var samtidig et godt eksempel på det krigsherjede polske folks ukuelige vilje og evne til å reise seg og kjempe for sin kulturelle og nasjonale egenart, avslutter Chris.

Av Leif Gjerstad

(intervju opprinnelig publisert mai 1981 i Dagbladet)