Ingen mistet trua på R.E.M. på grunn av «Losing My Religion». Derimot sikret den bandet millioner nye disipler. Denne sommeren er det 30 år siden sangen gikk til topps.
Da vi gikk inn i 1990-årene ble U2 gjerne omtalt som «verdens største band» og R.E.M. som «verdens beste band». Med hits som «The One I Love», «Orange Crush» og «Stand» samt album som «Document» og «Green» var sistnevnte på ingen måte noe ukjent band, men de hadde likevel klart å beholde det litt alternative preget. Med mange svorne fans, men fortsatt litt ukjent for de store massene. Det skulle «Losing My Religion» gjøre noe med.
Nytt instrument
Og kanskje skal vi takke Peter Bucks manglende ferdigheter for at låten i det hele tatt ble til. Eller mer presist, hans manglende kjennskap til instrumentet mandolin. Frøet til «Losing My Religion» ble nemlig sådd da han satt og sløvet foran TVen med sin nyinnkjøpte mandolin på fanget. Han var naturlig nok opptatt av å lære seg sitt nye instrument, men i motsetning til de fleste i tilsvarende situasjon tok han like gjerne opp alt han gjorde.
Og da han dagen etter hørte igjennom opptaket kunne han konstatere at det var mange meningsløse bolker med «en fyr som prøver å bli kjent med et instrument» på tapen. Men midt oppi det hele hørte han også en sekvens med noen riff og et refreng som «hadde noe». Som kanskje kunne videreutvikles til noe.
Spilt inn i Bearsville Studio
Dermed satte han i gang og ikke lenge etter kunne Buck presentere sin nye låt for de andre i bandet, og i september 1990 tok «Losing My Religion» form i Bearsville-studioet i Woodstock. Der trakk R.E.M. også inn sin turnégitarist Pete Holsapple, mens strykerne som farger melodien ble lagt på i et Atlanta-studio måneden etter.
Mens Buck var ansvarlig for melodien, sto Michael Stipe som vanlig for teksten. Men påstanden om at «Losing My Religion» skulle ha noe med religiøse grublerier å gjøre har han avvist på det mest bestemte. Ifølge Stipe brukes frasen i hans hjemstat Georgia for å gi uttrykk for frustrasjon og oppgitthet over noe, og i dette konkrete tilfellet skal Stipe ha brukt det for å beskrive frustrasjon over «kjærlighet som ikke blir besvart». Om han fyren som står i hjørnet og litt sjalu og hjelpesløst holder et øye med «kjæresten»:
Stipe trengte for øvrig bare ett opptak i studio for å spikre teksten.
Eksploderte etter treg start
«Losing My Religion» ble gitt ut i februar 1991, som førstesingel fra albumet «Out of Time». Plateselskapet skal ikke ha vært særlig happy over bandets valg. De mente låten var for seig og rar for å sikre R.E.M. den hiten de ønsket, men selv om de prøvde å overtale REM-gutta til å finne noe «annet og bedre» sto de på sitt.
Til å begynne med kunne det likevel virke som om plateselskapets bange anelser skulle slå til. På de alternative rock-listene (som den gangen var viktige for underskogen) gjorde «Losing My Religion» selvsagt det godt, men låten hadde problemer med å få innpass på «national radio». Men etter hvert begynte alt flere Top 40-stasjoner også å spille låten, og med god hjelp av videoen til «Losing My Religion» (regissert av Tarsem Singg) eksploderte interessen utover våren.
Det litt spesielle med «Losing My Religion» i listesammenheng er at den bare nådde førsteplass i noen få land, og i de to store og (den gangen) toneangivende markedene, USA og Storbritannia, kom den ikke høyere enn henholdsvis 4. (som i Norge) og 19. plass. Til gjengjeld ble den så stor så mange steder at når 1991 skulle oppsummeres globalt, ble nettopp «Losing My Religion» og Nirvanas «Smells Like Teen Spirit» gjengangere i toppen på mange årsbestelister.
Mange priser
På Grammy-utdelingen vinteren 1992 ble «Losing My Religion» dssuten tildelt to Grammys, for henholdsvis beste poplåt og beste video. Og som ikke det var nok, sopte videoen hjem hele seks priser da MTV Music Awards skulle oppsummere 1991.
Da er det vel bare på sin plass å spille videoen!
Av Leif Gjerstad
Les også: R.E.M. – i utakt med tida? (arkivintervju fra 1991)
(i arkivet ligger det også intervjuer med R.E.M. fra 1984, 1994, 1995, 1996, 1997, 1998 og 1999)
Se video:
