(Intervju første gang publisert februar 1988)
— Platebransjen opplever oss sikkert som gammeldagse, men vi har fremdeles nok med fans som gjerne vil høre oss spille. Og som vet å sette pris på vårt ungdommelige sinn og utseende, humrer Supe Granda så de mange smilerynkene kommer vel til syne i et ansikt som ellers dommeres av et kraftig skjegg og langt, langt hår.
Supe spiller bass i den amerikanske countryrock gruppa Ozark Mountain Daredevils, slik han har gjort det siden bandet startet for rundt 15 år siden. Ozark inntok raskt en posisjon som et av sitt lands mest framgangsrike countryrockgrupper, men i Norge ble de «verdensberømte» da de i 1976 fikk med seg Rune Walle fra Flying Norwegians over til USA som permanent gitarist
Der ble han til han i 1980 vendte tilbake til Norge, og siden har vi ikke hørt noe mer fra Ozark Mountain Daredevils. Ikke før nå, da gruppa fra Springfield, Missouri overraskende la ut på en ti dagers Norges-turné som også innbefattet Haugesund. Og da jeg lot skinne igjennom at jeg trodde gruppa ble oppløst etter LPen «Ozark Mountam Daredevils» i 1980, og derfor lurte på hva som har fått dem til å komme sammen igjen, blir jeg møtt med en hjertelig latter fra Supe Granda og Steve Cash, også han med fra starten.
— Vi oppløst? No way, man! Vi har spilt og turnert kontinuerlig hele tida, men som sagt, plateselskapene har ikke vært altfor opptatt av «gamlinger» som spiller countryrock og ikke en gang gidder å bosette seg i New York, Los Angeles eller Nashville. Men, nå snur visst vinden igjen, sier Supe og smiler i skjegget
Åtte år siden sist
Etter åtte års fravær fra platefronten har de nylig kommet med LPen «Heart Of The Country» på et lite uavhengig plateselskap Og denne LPen tente et av de store multinasjonale selskapene, som derfor gir ut LPen i en litt omarbeidet versjon seinere i vår.
— Publikum er gått lei alle disse nye musikerne med sitt kunstig skapte, syntetiske sound. De føler behov av å få litt frisk luft igjen, og vender seg derfor tilbake til de av de gamle artistene som fremdeles puster Det er neppe tilfeldig at de stilartene som kan vise best nyrekruttering nå om dagen, faktisk er de som baserer seg på menneskelig og ikke maskinell kontakt. Slik som i country, hvor en ny generasjon er i ferd med å vokse fram med en revitalisert country, etter mange års kreativ stillstand, uttaler Steve Cash.
Rune Walle med igjen?
Cash sier seg videre sier storfornøyd med Norges-turneen. Hvor Rune Walle selvfølgelig har vært med som «gjestegitarist».
— Always fun to play with Rune, sier Supe og Steve og får «takk det samme» i retur fra Rune.
— Du vet, dette er gamle kjernevenner som man på grunn av geografiske avstander ikke kan treffe så ofte. Derfor føles det som noe helt spesielt å stå på scenen sammen med dem igjen.
— Hva hvis de ba deg om å bli med over til USA igjen?
— Jo, det hadde vært gøy, og jeg ville definitivt vurdert tilbudet seriøst. Men nå er det ikke bare meg det gjelder. Jeg har jo familie å ta hensyn til også, og da er det ikke bare å reise fordi det hadde vært gøy.
Sier Rune som i det hjemlige Bergen jobber på noen sanger han håper et eller annet selskap vil tenne på og gi ut, med tid og stunder.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i flere aviser i februar 1988. Denne versjonen er hentet fra Haugesunds Avis, 6. fbruar.1988)
