Kjell Höglund har «alltid» vært der, som en villbomst i svensk alternativ musikk. Men også med forgreninger så langt inn i folkesjela at han har fått sine egne klubbkvelder i Stockholm. På Kväll Höglund spilles og framføres bare musikk av den svenske 71-åringen.
Nordmenn har vært flinke til å ta til seg svenske singer/songwriters, men Kjell Höglund kan synes å ha gått under radaren. Kanskje ikke så rart med tanke på at han ikke akkurat har jobbet så målrettet med karrieren. Men kanskje likevel litt rart med tanke på at norgesvenner som Stefan Sundström og Lars WInnerbäck begge tilhører fanskaren. Begge turnerte i tillegg sammen med og som oppvarmere for Kjell Höglund på 1990-tallet, samtidig som de sommeren 2016 var med på en hyllestkonsert til Höglund som kort tid før hadde fylt 70 år.
Da klarte de også å lokke ham opp på scenen for å medvirke på en låt, selv om Höglund har vært sjeldent klar på at nå er det slutt. Han har gitt det han har å gi. Eller for å si det med hans egne ord, «Alt har en begynnelse og alt har en slutt. Når man skriver en sang så vet man når den er slutt. Min sang er slutt.».
Fått egne klubbkvelder
Men om hans eget virke er slutt, så lever musikken hans åpenbart videre. Kanskje interessen for ham til og med har økt de siste årene, etter at en ny svensk generasjon har oppdaget den smått eksentriske artisten fra Östersund. Det har blant annet gitt seg utslag i at det på en klubb på Söder i Stockholm de siste ni årene, flere ganger i året, er blitt arrangert faste «Kväll Höglund»-kvelder. Og der er konseptet så enkelt som at liveartistene kun har lov å framføre Höglund-låter, mens DJen følger opp ved bare å spille låter av hovedpersonen. Kveldene har jevnt over vært meget godt besøkt.
Sist gang arrangementet ble holdt var for øvrig i romjula, mens neste er spikret til 15. mars. Höglund har selv vært til stede på en slik klubbkbeld, og ble etter sigende meget overrasket da han så forsamlingen. Han hadde ventet seg folk på egen alder, men møtte fortrinnsvis personer mellom 20 – 40 år.
Ellen Sundberg spiller Höglund
I denne alderskategorien finner vi også den svenske artisten Ellen Sundberg, fra Höglunds hjemby Östersund. Det er også hun som er den direkte grunnen til at jeg fant ut at det var på tide å skrive om Kjell Höglund. For bare et par uker siden kom den svenske 25-åringen nemlig med albumet «Du sålde min biljett», der hun tolker ni av Kjell Höglunds gamle låter. Og det gjør hun så imponerende at prosjektet blir hennes eget, samtidig som du hele tida senser Höglunds intensjoner og liksom bare venter på at han skal dukke opp og synge i bakgrunnen.
Selv om du muligens verken kjenner Sundberg eller Höglund anbefaler jeg denne plata på det varmeste! For meg ga det også en påminnelse, etter mange års fravær, hvorfor jeg en gang i tiden var så fascinert av Kjell Höglund.
Et alternativ i det alternative
Og den fascinasjonen startet allerede tidlig på 1970-tallet, midt i den svenske proggrörelsens stormaktsperiode. For samtidig som han var del av den alternative scenen, framsto han som et alternativ til den samme bevegelsen. Mens de fleste av hans samtidige inntok en mer militant holdning (slik som Hoola Bandola Band, Contact, Nationalteatern, Motvind etc), var Höglund mer filosofisk anlagt. Men med en livsførsel som var mer anti-materialistisk og alternativ enn den gjengse proggaren, ble filosofi- og sosiologistudenten Höglund likevel akseptert og omfavnet.
Også som plateartist ble dette synliggjort ved at han spilte inn sine to første LPer («Undran» og «Blomstertid») helt på egen hånd og ga ut på egen etikett, før han solgte LPene på konserter og andre steder som samlet «de alternative».
Slikt var ganske mye mer komplisert den gangen enn det er i dag, men de to platene sikret i hvert fall Höglund platekontrakt, slik at hans tredje album «Häxprocess» ble gitt ut i 1973 på det alternative selskapet med (det opplagte) navnet Alternativ.
Heksebrenning
Det var denne plata som ga ham gjennombrudd, og framfor alt var det tittelkuttet som banet vei. Et 15 minutter langt epos om heksebrenning, der han knytter jakten på hekser til vår evne å bortforklare egne feil og legge all skyld på andre, samtidig som han trekker historiske linjer fra heksebrenning i antikken fram til i dag. Det hører med til historien at låten opprinnelig var drøye fem minutter lang, men at Höglund følte den var litt uferdig og dermed tilføyde «noen vers til».
Kanskje ikke det smarteste med tanke på radiospilling, men kanskje sier det noe om den tida, kanskje sier det noe om den låten, klart er i hvert fall at «Häxprocess» med sine samtlige 15 minutter fikk en del radiospilling i Sverige. Og dermed førte navnet hans langt utover den indre kjernen. Kjell Höglund ble en kultartist med bred appell.
Medvirkende til dette var også den tidsriktige kjøkkenbenkrealismen man kunne finne i hans sanger, men hvor den svarte humoren som preger elendighetsbeskrivelsen i en låt som «Man vänjer sig» (fra 1974) skaper en helt annen valør enn den nitriste tristessen.
Ingen strømlinjeformet karriere
Han var likevel litt for lite strømlinjeformet for å bli tatt helt inn i den kommersielle varmen. For selv om han ga ut seks album på 1970-tallet og fulgte opp med fem på 1980-tallet og tre på 1990-tallet, var han ikke like opptatt av å markedsføre dem. I perioder turnerte han mye, i andre perioder var han helt borte fra scenen. Blant annet fordi han var mye på reisefot og bodde og levde litt ulike steder både i og utenfor Sverige.
Basen hans ble likevel tidlig Västerås, hvor han fortsatt bor. Hans litt eksentriske livsstil førte i begynnelsen av på 2000-tallet imidlertid til rykter om en mann i raskt forfall. Han lånte ut leiligheten til venner, «bodde på byen» (og ett års tid i en dukkestue i en hage i Stockholm) og havnet i fyllearresten ved mer enn en anledning.
At konsentrasjonen innimellom kunne svikte, bekreftes også av anekdoter fortalt av hans mangeårige samarbeidspartner Johan Johansson (KSMB m.fl.). Da paret skulle på spillejobber i sør-Sverige var normalen at Höglund tok tog fra Västerås til Norrköping hvor Johansson ventet med bil. Mer enn en gang skal Höglund ha kommet uten gitar. Den var gjenglemt på hattehylla på toget.
Men da han i 2007 falt sammen på gata og havnet på intensiven på sykehuset, kom også beskjeden om at han led av epilepsi. Og at det mer var epileptiske anfall enn fylla som hadde skyld i hans sjanglende gange og hyppige hukommelsessvikt.
Alt har sin slutt
Etter at han fikk diagnosen og medisiner, har livet hans straitet seg opp betraktelig. Det var også etter dette at han i 2008 bestemte seg for å trekke seg tilbake, tilsynelatende helt uten den vemod som ellers pleier å følge slike avskjed. Alt har jo sin slutt. Og det er da ikke synd?, skal vi tro Höglund.
Det siste tiåret har han derfor bare stått på scenen ved et par anledninger, og begge så vidt. Første gang var da han i 2013 «ble lurt» opp av sin gamle kompis Johan Johansson til å spille en låt på Visfestivalen i Västervik (hvor han som aktiv hadde spilt mange ganger). Andre (og siste) gang var da festivalen Storsjöyran i barndomsbyen Östersund i 2016 ville hedre ham med egen konsert på 70-årsdagen (som han fylte noen måneder før). Da klarte Lars Winnerbäck, Stefan Sundström, Maritza Horn, Säkert! (Annika Norlin) og Ellen Sundberg å få ham med til å synge sin gamle låt «Jag hör hur dom ligger med varandra i våningen ovanför».
Muligens ble det også siste gang Höglund selv får høre den låten, for Ifølge Johansson har Höglund få av sine egne 20-talls plater hjemme. Noe Höglund selv har forklart med «Jag har ju gjort dem. Vad fan ska jag då med dem?»
Av Leif Gjerstad
Se Kjell Höglund-videoer:
Se Ellen Sundberg-videoer:
