(Intervju første gang publisert februar 1991)
Fredrikstad: «Blodsbrødre» og «Rock’n’Roll Ryttere». Det oser rock romantikk, rastløshet, samhold, vennskap og lidenskap av disse to titlene. Platetitler som ifølge fire Fredrikstad gutter gir et godt bilde av byens suksessband C. C. Cowboys.
– Vi vil gjerne gi våre plater titler med et visst personlig preg. Og siden vi føler oss som fire blodsbrødre og rock’n’roll ryttere, har navnevalget på våre to første plater nærmest gitt seg seiv, forklarer Magnus Grønneberg, vokalist og låtskriver i C. C. Cowboys. Fredrikstad-kvartetten som for mindre enn ett år siden var et ubeskrevet blad i norsk rock, men som nå er trygt etablert i rockens førstedivisjon.
Deres debutplate «Blodsbrødre» solgte imponerende 40.000, samtidig som den nylig ble beæret med en Spellemann for beste debutplate i 1990. Nå foreligger oppfølgeren «Rock’n’Roll Ryttere», og forhåndssalget på nærmere 20.000 gir klare indikasjoner på den store interessen for og de høye forventningene som stilles til Fredrikstad-cowboyene.
-Vi har vært heldige som har truffet folk hjemme med våre jordnære melodier, samtidig som det i dag helt opplagt er et pluss å synge på norsk, kommenterer Magnus, bror Anders (bass), Trond Berg (gitar) og Agne Sæther beskjedent gruppas store gjennombrudd med.
Et gjennombrudd som har medført travel aktivitet for gruppa det siste året. Med over hundre reisedager på rock’n’roll-veien, øving og selvsagt plateinnspilling, har alle vært nødt til å si opp sivile jobber for en tilværelse som heltidsmusikere.
– Jeg har aldri jobbet så mye i hele mitt liv som dette siste året. Men heldigvis har det nesten utelukkende vært lystbetont jobbing, hevder Trond Berg. Og får gruppas bifall når han poengterer at det ikke minst gjaldt innspillingen av «Rock’n’Roll Ryttere».
Jobber raskt
Innspillingen av denne var imidlertid ikke bare lyst betont, den var også nokså kjapp. Med mixing, oppholdt de seg ikke mer enn to uker i et Halden-studio sammen med produsent Kai Andersen.
– Det passer C. C. Cowboys best å jobbe raskt i studio. Mye av nerven i vår musikk ville ha forsvunnet hvis vi polerte låtene uke etter uke. Dessuten er vi altfor utålmodige for et maratonopplegg i studio, forteller Anders mens Agne presiserer at den raske studiojobbingen er mulig på grunn av gode forberedelser.
– Nesten alt materialet var ferdig og innøvd på forhånd, slik at vi visste hva og hvor vi ville når tapen rullet i studio.
Også «Blodsbrødre» ble til på samme måte, og Magnus ser det ikke som negativt at slektskapet mellom de to C. C. Cowboys-platene er nært.
– Det er vår identitet som preger begge, men med en litt annen temperatur på «Rock’n’Roll Ryttere». Denne platen har et større spenn og dynamikk enn «Blodsbrødre», et klart resultat av at vi er et år bedre samspilt sammenlignet med debuten.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i flere aviser i februar 1991. Denne versjonen er hentet fra Drammens Tidende 23. februar 1991)
