Oslo: En ny generasjon rockere er på frammarsj, med Tønsberg-bandet Seigmen i første ledd. Deres versjon av De Lillos-sangen «Hjernen er alene» har havnet på hitlistene, og på sitt tredje album «Total» strekker Seigmen seg mot nye høyder og speider mot nye horisonter.
– Vi er selvsagt meget fornøyde med vår nye CD, og «Total» kan fungere som et skoleeksempel på hvordan emosjonelt kaos kan kanaliseres til positiv kreativitet, sier Kim Ljung (bass/sang), Alex Møklebust (sang) og Sverre Økshoff (gitar) til NTB. Sammen med Marius Roth (gitar) og Noralf Ronthi (trommer) utgjør de Seigmen.
Bandet har tatt turen til Oslo for å snakke om sitt nye album, og de nekter å la den triste høsttåka legge noen demper på humøret. For etter et turbulent år, ser det lyst ut for bandet, skal vi tro de tre seigmennene.
– Det siste året har vært meget spesielt for oss. Etter en vellykket turné brant bussen med alt utstyret vårt, og vi sto på konkursens rand. Det førte til en ufrivillig pause på snaue tre måneder, med mange frustrasjoner, gnisninger og konflikter. Samtidig ble Sverre pappa, slik at vi opplevde positive ting som balanserte det negative, uttaler Kim og fortsetter:
– Disse hendelsene skapte mye kaos i vår hverdag, og kunne med dårligere samhold lett ha ført til oppløsning. Men heldigvis klarte vi å bruke disse erfaringene i musikken, og det er disse stemningene som preger «Total».
Mindre støy
Seigmen har eksistert i drøye fire år, og har før «Total» markert seg med albumene «Pluto» og «AmeNeon». Det som kanskje framfor alt skiller «Total» fra forgjengerne er at bandet ikke støyer like mye som før, og at de har fokusert mer på melodiene. Noe som samtidig har gjort den nye CDen lettere tilgjengelig.
– En ikke planlagt, men helt naturlig utvikling. Støymuren vi tidligere omga oss med var velegnet til å provosere folk i Tønsbergs nokså laidbacke musikkmiljø. Denne gangen fungerte dynamikk, harmonier og melodier bedre for å skape de stemningene som best forteller hvem vi er i dag, kommenterer Alex som samtidig er raus med lovordene til produsenten Sylvia Massy.
– Hun har tidligere jobbet som tekniker for blant annet Prince, Barbra Streisand og Julio Iglesias. Men det er produsentjobben for Tool, med skikkelig tyngde i bass og trommer, som gjorde at hun var vårt opplagte ønskevalg. Og samarbeidet med henne fungerte så bra at vi ikke angrer på det valget!
deLillos-låt
Seigmen liker å overraske, og lyktes til de grader med det da de ga ut sin versjon av De Lillos-låten «Hjernen er alene». Koblingen syntes rar i utgangspunktet, men fungerte så godt at singelen føyk rett inn på hitlistene.
– Vi har alltid likt deLillos godt og lenge drømt om å spille inn «Hjernen er alene». Vår versjon er blitt nokså forskjellig fra deLillos-originalen, men vi gjorde det med full respekt for Lars Lillo Stenberg, bedyrer gruppa som for ikke så lenge siden også fikk gleden av å ha med Lars på gjestevokal på en Oslo-konsert. Med på «Total» er derimot ikke «Hjernen er alene»?
– Riktignok er det vår største hit, men siden vi ikke selv har skrevet den, følte vi at den ikke hører hjemme på «Total», fastslår seigmennene.
Hjembyen deres har ikke akkurat markert seg som noen sentral rockeby, men ifølge bandet gror det godt der for tida.
– Merkelig nok, med tanke på hvordan kommunen behandler unge rockere. Tønsberg er fremdeles preget av et hvitsnippmiljø, hvor rock ikke betraktes som kultur, men som et sosialpolitisk middel for å kontrollere ungdommen. Det virker som om politikerne fremdeles ser på rockere som samfunnets sorte får, men vi er verken ville eller gale. Vi er bare noen helt vanlige ungdommer som spiller musikk, tordner Seigmennene, med klar adresse til hjembyen.
Av Leif Gjerstad
(Intervjuet ble første gang publisert i NTB 26. oktober 1994)
