De hadde egentlig splittet opp da en remiks av «The Sound of Silence» med Simon & Garfunkel tok av. Resten av 1960-tallet tilbragte duoen som et av populærkulturens toppnavn.
Som popduoen Tom & Jerry hadde tenåringene Paul Simon og Art Garfunkel allerede testet vingene i siste halvpart av 1950-tallet. Det gikk bare sånn passe, og etter et par år bestemte de to skolekompisene for å gå hver til sitt.
Paul Simon hadde fått sansen for den framvoksende visebølgen hjemme i New York og gjorde et forsøk på å etablere seg der. Det gikk vel også bare sånn passe. Soloartisten innså at han trengte noe mer, og i 1963 gjenopptok han samarbeidet med sin gamle skolekamerat, nå som Kane & Garr.
Platekontrakt
Simons teft for melodiøse sanger og duoens velklingende harmonier skapte nok interesse til at de i 1963 fikk platekontrakt, og som Simon & Garfunkel gikk de vinteren 1964 i studio for å spille inn det helakustiske debutalbumet «Wednesday Morning 3 A.M.», med «The Sound of Silence» som en av tolv låter.
Selv om det var plassert som siste spor på førstesida, fikk «The Sound of Silence» æren av å bli Simon & Garfunkels første singel. Det gikk ikke en gang bare sånn passe. Både Wednesday Morning-albumet og Silence-singelen kom ut 19. oktober 1964 uten at noen brydde seg. Kritikkene var lunkne og salget så dårlig at Simon og Garfunkel igjen bestemte seg for å skille lag.
Flyttet til London
Skuffet dro Paul Simon til England, hvor han kusket rundt på puber og småklubber med sin akustiske gitar som følgesvenn. Han har selv omtalt denne tida som mørk og trist og økonomisk trang, men mottakelsen var likevel bedre i London enn den han hadde opplevd hjemme i New York.
Det ble til og med opptreden på BBC som vakte nok interesse til at han fikk tilbud om å spille inn et soloalbum. Det ble «Paul Simon Songbook» som kom sommeren 1965, men igjen uten at så mange syntes å bry seg.
Fokus på den tida var jo ikke så mye på akustiske visesangere. Det var British Beat alle snakket om, i den grad at det i USA til og med hadde ført til The British Invasion. Samme sommer sjokkerte også Bob Dylan sine fans ved å plugge inn gitaren, mens The Byrds med «The Tambourine Man» ga begrepet folkrock mening.
Ny sjanse
Det hadde likevel ingenting med Paul Simons nye tilværelse i London å gjøre. Det vil si, ikke før Simon & Garfunkels produsent Tom Wilson registrerte at «The Sound of Silence» nesten et år etter utgivelsen begynte å få litt radiospilling i det såkalte college radio-segmentet på den amerikanske østkysten.
Kanskje var det håp for «The Sound of Silence» likevel? Men låten trengte noe mer for å nå bredere ut, tenkte Tom Wilson – som på den tida også jobbet med Bob Dylan. Faktisk var han (og Bob Johnston) akkurat da opptatt med å produsere Dylans album «Highway 61 Revisited», og etter en studioøkt med Dylan i midten av juni ba Wilson noen av musikerne bli igjen. Begeistret for og påvirket av folkrocken hadde han lyst å gjøre en elektrisk remiks av «The Sound of Silence».
Fikk ikke vite noe
Det gjorde han ikke bare uten å be om Paul Simons eller Art Garfunkels godkjennelse på forhånd. De fikk ikke en gang vite noe om den nye versjonen før etter at den elektriske versjonen av «The Sound of Silence» ble sluppet i september 1965.
Skal vi tro myten var Paul Simon lykkelig uvitende om alt, inntil han litt seinere samme høst spilte på en viseklubb i København. Der fant han et eksemplar av bransjebladet Billboard, og til sin store forbauselse så han «The Sound of Silence» i de nedre regionene av Top100. Han hadde ingen å spørre hva dette betød, men få dager etter fikk han det bekreftet av Art Garfunkel, som på telefon entusiastisk kunne fortelle at låten hadde begynt å klatre oppover listene.
Paul Simon var selvsagt glad for nyheten, men etter sigende på langt nær like glad da han etter enda noen dager endelig fikk tilsendt singelen i posten. Han syntes den nye versjonen låt fryktelig, og kunne ikke skjønne at den skulle bli en hit.
Millionselger og klassiker
Men det ble den altså, kanskje fordi Paul Simon aldri fikk mulighet til å protestere mot den elektriske miksen før den ble utgitt. Uansett, klatringa oppover listene sluttet ikke før den nådde førsteplassen i begynnelsen av januar 1966. Og det sluttet ikke der. «The Sound of Silence» ble en millionselger og utover vinteren/våren gikk den inn på topplistene i mange land verden over og la dermed grunnlaget for dagens klassikerstatus.
Og Paul Simon? Han brøt opp fra sitt nye hjem i London og flyttet tilbake til USA der han for tredje gang ble gjenforent med sin gamle skolekompis Art Garfunkel, nå som den svært framgangsrike duoen Simon & Garfunkel.
Av Leif Gjerstad
Les også: På jakt etter hellige rytmer (intervju fra 1990)
Les også: Trøbbel under broen (om «Bridge Over Troubled Waters»)
Les også: Simon forlater kona (om «50 Ways to Leave Your Lover»)
Les også: Den lille store artisten
Se video: Simon & Garfunkel «The Sound of Silence»