(Intervju første gang publisert i NTB august 1999)
Savoys nye plate har fått kritikerne til å strø om seg med superlativer. Men selv om Paul og Lauren naturlig nok gleder seg stort over rosen, blekner det likevel sammenliknet med den største juvelen i paret Waaktaar-Savoys liv: nykommeren True August.
Egentlig skulle «Mountains of Time» ha kommet før sommeren, mens barnet var ventet i midten av august. Men lille Augie, som artistparet kaller sin nyfødte, lurte seg ut nesten to uker før terminen 12. august, og snek seg derfor foran «Mountains Of Time» med noen få dager.
– Vi hadde lenge tenkt på å få barn, men det passet liksom aldri inn i vår travle hverdag. Rent nøkternt er vel heller ikke dette tidspunktet det aller beste, med ny Savoy-plate nå og a-ha comeback seinere i høst. Men det viser vel bare at et liv ikke kan planlegges, men må leves, sier artistparet.
Alt bra
Paul og Lauren er naturlig nok litt slitne i sin nye foreldrerolle, men forsikrer likevel at det går bra med både mor, far og barn.
– Jeg er jo ikke vant med å våkne annenhver time om natta. Men samtidig merker jeg at et barn også gir ekstra overskudd, ellers ville jeg vært mye trøttere enn jeg er nå, hevder Paul mens Lauren nøyer seg med et bekreftende smil og nikk på spørsmålet om hun er sliten, der vi treffer artistparet på en liten café like ved parets hus på Vinderen i Oslo. Der bor de stort sett mesteparten av sommeren, mens de resten av året helst holder hus i leiligheten i SoHo i New York.
– Det er ni år siden vi flyttet fra London til New York, og vi har diskutert det med bolig og barn. Skal vi velge New York eller Oslo- eller kanskje et helt annet sted? Foreløpig har vi ikke bestemt oss, så inntil videre fortsetter vi pendlelivet. Vi håper å kunne fortsette vårt liv mest mulig som nå, ved at Augie blir med oss på mest mulig av det vi gjør, sier Paul.
Noe som betyr at True August kan få sin turné-debut til vinteren? I hvert fall bekrefter Paul at a-ha skal ut på turné, med sannsynlig start i mars.
Tredje album
«Mountains of Time» er Savoys tredje album. Mens 1996-debuten «Mary Is Coming», solgte 45.000, dalte salget betraktelig for oppfølgeren «Lackluster Me». Dette til tross for gode anmeldelser – som likevel ikke kan måle seg med den overveldende responsen som «Mountains of Time» har fått.
– Så mye skryt har jeg aldri fått før, og jeg er ikke mer blasert enn at det gleder meg voldsomt, innrømmer Paul.
Noe av det som løfter «Mountains of Time» er meget sterke melodier, men hvor det bak den harmoniske fasaden skjuler seg såre og melankolske undertoner som gir plata et «bittersweet» preg.
– Å omtale vår musikk som «bittersweet» høres fornuftig ut, kommenterer artistparet og fortsetter: – Det vakre trenger noen forstyrrende elementer for å bli virkelig vakkert. Ren skjønnhet blir fort innholdsløs og kjedelig.
Overskudd
Seiv om utgivelsen av «Mountains of Time» ble forskjøvet noen måneder, bedyrer Paul og Lauren at det ikke skyldtes trøbbel underveis.
– Hele innspillingen var en stor opptur, og det eneste problemet vi støtte på var at vi lagde stadig nye låter som vi gjerne ville ha med. Det er grunnen til forsinkelsen, hevder paret.
Og siden det aller meste av Savoy-materialet lå ferdig innspilt før Paul sammen med Magne og Morten vekket a-ha fra sin mangeårige dvale, følte han aldri noen kreative konflikter i grenselandet Savoy/a-ha.
– De to bandene er så ulike at de ikke konkurrerer om min oppmerksomhet. Tvertimot er det en fordel å ha to forskjellige kanaler å uttrykke seg gjennom, sier Paul. Men innrømmer at noen av sangene kan gå begge veier.
– Jeg tenker sjelden Savoy eller a-ha når jeg skriver, det gir seg som regel selv uansett. Noen ganger har jeg riktignok låtersom kan kle begge, men også der gir kursen seg etter hvert som Iåtene vokser til og tar form.
Comeback
Om gjenforeningen med a-ha sier Paul selvfølgelig at alle tre gleder seg og at de nå har fått ryddet opp i gamle interne konflikter.
– Vi kommer sammen igjen fordi vi har lyst og føler vi har noe å fare med. Mange band møter veggen og går i oppløsning fordi de får idétørke. Det var aldri problemet med a-ha, selv om de hektiske årene med a-ha gjorde meg meget sliten. Idéer har vi likevel heldigvis alltid hatt flere av enn som har vært mulig å realisere. Derfor er jeg også helt åpen for at vi ikke stopper med denne ene, men fortsetter å lage flere plater sammen, sier Paul.
– Da a-ha slo igjennom var det som «teeny»-gruppe. Hvordan tror dere utlandet vil motta a-ha nå?
– Som naturlige konkurrenter til Boyzone og Backstreet Boys, fleiper Paul før han litt mer alvorlig legger til at han de siste par årene har hørt flere folk si at a-ha var noe av det kuleste på hele 1980-tallet. – Og det hørte jeg aldri noen si den gangen…
Av Leif Gjerstad
(Intervjuet første gang publisert i NTB 20. august 1999)
Les også: AHA – suksess i sikte? (intervju fra 1984)
Les også: a-ha erobrer mye markeder (intervju fra 1985)
Les også: Ikke interessert i sirkus på scenen (intervju fra 1988)
Les også: Nytent a-ha (intervju fra 1990)
Les også: a-ha på nye veier (intervju fra 1993)
Les også: Pål vil vekk fra Warner (intervju/nyhetssak fra 1996)
