Roskilde: Noe av det beste med Roskilde-festivalen er at du egentlig ikke trenger de store headlinerne som annet enn trekkplaster. De største opplevelsene er det ofte litt mindre artister som gir. Slik som Ezra Furman og Father John Misty torsdag.
Ezra Furman ble jeg litt tilfeldig kjent med da jeg i 2013 hørte albumet «Day of the Dog». En plate som går fra frenetisk skurrepønk til vakre og sårbare ballader og det meste derimellom. Litt Jonathan Richman, litt Violents Femmes og bittelitt Velvet Underground. Men mest Ezra Furman.
Det positive inntrykket fra plata bekreftet 28-åringen fra Chicago til fulle da han torsdag ettermiddag spilte i lille Gloria på Roskilde. Med sort jakke og hvitt perlebånd utenpå sin knallrøde kjole gjøyv han energisk løs på «I Wanna Destroy Myself», mens bandet hans, Boyfriends, støttet gått opp, med sitt fundament støpt i klassisk amerikansk gaterock.
Utfordrer kjønnsroller
Furmans visuelle lek med og utforsking av kjønnsroller gjenspeiler seg også i musikken hans. Med en verbal lekfullhet som kan minne om tidligere nevnte Richman og Gordon Gano i Violent Femmes, og en original uttrykksmåte som spenner over hele følelsesregisteret.
Gleden og forundringen Furman skapte var så stor at publikum på fullsatte Gloria nærmet seg det ekstatiske da amerikaneren måtte takke for seg. Og nok en gang tok artisten et sjarmerende stikk ved ydmykt å vise at han selv var forundret over den gode responsen.
«Syns dere virkelig jeg var så god, syntes han å undre.» Og svaret er: Ja, Ezra. Så god var du. Og dersom hans nye album som kommer denne uka leverer varene vil sikkert mange flere istemme ved neste korsvei. Sjekk ham ut!
Fahter John Misty
Så vidt vites er ikke Ezra Furman på vei til Norge. Det er derimot Father John Misty, som kommer til Øya-festivalen i august. Og nok en gang kan det være grunn til å gratulere Øya for en godt timet booking.
For mye tyder på at Fleet Foxes tidligere trommis, Joshua Tillman, blir et av de store utropstegnene i 2015. Hans andre album som Father John Misty, «I Love You, Honeybear», kom i februar og er blitt overøst med strålende kritikker. Og da han spilte i Avalon-teltet på Roskilde-festivalen torsdag var interessen rundt ham så stor at halvparten av publikum måtte bli stående utenfor teltet.
Deriblant Leffe, som dermed ikke kan si særlig mye om sceneshowet eller andre visuelle faktorer rundt Tillman og hans band. Men som derimot kan skrive under på at musikken bar hele veien fram, med en melodiøs og melankolsk skjønnhet framført med en energisk presisjon som live lå hakket nærmere Jackson Browne enn vi hadde forventet. Men som framfor alt viste hvorfor det kan være så fryktelig gøy å være på Roskilde!
Av Leif Gjerstad
2 thoughts on “To knallsterke kort”