(Anmeldelsen er skrevet på oppdrag for BOK365, der den ble publisert 12. mars. Du kan lese den her)
Erik Fosnes Hansen byr på 17 innbyrdes nokså forskjellige noveller som møter hverandre i krysningspunktet sviktende kommunikasjon, uforløst lengsel og svik og (selv)bedrag.
Erik Fosnes Hansen «Om natten er jeg i Kina»
(Novellesamling, Cappelen Damm, 247 sider)
I fjor var det 40 år siden Groruds store sønn debuterte med romanen Falketårnet. Da var Fosnes Hansen bare 20 år gammel, og fem år seinere fikk han sitt store gjennombrudd med den fyldige romanen Salme ved reisens slutt.
Siden er det faktisk bare blitt fire romaner til av Fosnes Hansen, med Langs landeveien mellom Cottbus og Berlin i 2020 som den siste. Det har gjerne gått mellom fem og åtte år mellom hver roman fra hans hånd. Til gjengjeld har Fosnes Hansen vært aktiv på mange andre fronter. Han har blant annet gitt ut tre sakprosabøker og en kokebok, og han har redigert en diktantologi og oppdragsskrevet portrettbok om Märtha Louise.
I tillegg har han i flere år jobbet som anmelder/skribent i Aftenposten og restaurantanmelder i VG. Og ikke å forglemme, for 15 år siden ble han som tekstforfatter hedret med en Spellemannpris, i forbindelse med Finn Kalvik/Erik Fosnes Hansen-albumet «Neste stasjon Grorud».
Endelig noveller
I den forstand er det vel omtrent bare novellesjangeren Erik Fosnes Hansen ikke har virket innenfor. Før han nå gir ut novellesamlingen Om natten er jeg i Kina, med 17 fortellinger som i lengde varierer fra 4 til 22 sider, og der forfatteren tar med leseren til mange ulike steder. Både i geografisk og mental forstand.
Intensiteten og spenningsnivået i de enkelte novellene byr på store innbyrdes forskjeller som skaper ønsket variasjon. Men der Fosnes Hansen likevel klarer å samle trådene i et slags mønster. For fra åpningsnovellen Tjære og fjær via Vold i nære relasjoner til avsluttende En venn i nød er det helst sviktende kommunikasjon mellom to mennesker som forfatteren sikter seg inn på.
Det kan være mellom foreldre og barn, det kan være mellom ektefeller eller for den saks skyld mellom gamle kompiser og bekjente fra barndommen. Men uansett relasjon ligger det usagte og murrer rett under overflaten. Og hele veien bygger det usagte opp under de evige spørsmålene «hvorfor?» og «hva skjedde egentlig?».
Stilsikker penn
Med et nyansert språk som følger tonen i de enkelte novellene klarer Erik Fosnes Hansen med stilsikker penn å bygge troverdige stemninger som lar oss komme tett innpå karakterene. I hvert fall i de tilfellene forfatteren faktisk ønsker å slippe oss helt inn, heller enn å la oss bli stående litt i utkanten som observatører.
Vellykkede eksempler på det første kan være moralskdryppende Melk, tidligere nevnte Vold i nære relasjoner og uhyggelige Samarbeid i trafikken. Førstnevnte med en kvikklunsjliknende idyll, før en «umoralsk» tilsynelatende bagatellartet handling skaper en reaksjon som truer det unge parets relasjon. I den andre inviterer et vellykket middelklassepar til middagsselskap, der kosen og hyggen med mat og vin blir erstattet med eksistensielt drama straks de siste gjestene har lukket døra bak seg. Og i sistnevnte sprer uhyggen seg, når den ensomme bilføreren tar opp en haikende ungjente på landeveien med helt andre tanker enn å kjøre henne dit hun hadde tenkt. En historie som har åpenbare paralleller til en drapssak som rystet Norge på 1980-tallet.
Vrir på materien
I alle disse tre eksemplene styrker Fosnes Hansen novellene ved å by på en avsluttende vri man ikke helt forutså. Den metoden benytter han med hell også andre steder, mens han i noen fortellinger – primært dem om gammelt vennskap – heller lar det usagte henge mer i luften. Der kan gjensynet i større grad handle om avstanden som har oppstått og den ene partens uvilje til å ønske å gjøre noe med dette. Slik det så ofte er i livet ellers.
I kontrast til disse finner vi de mer lavmælte historiene Hätte werden können og Interessant og bevegende, der førstnevnte spiller på ensom lengsel og språk som brobygger, mens den andre lar oss møte en forfatter (med visse likheter til Erik Fosnes Hansen) på turné i Tyskland, i spennet mellom ønsket alenetilværelse og sosialt fellesskap.
Selve tittelnovellen Om natten er jeg i Kina kommer mot slutten av boka og er en intens studie i forholdet far-datter. Kan man mislike sitt eget barn, og likevel elske det?
For å unngå å spoile noe sier vi ikke mer om tittelnovellen her, men dualiteten den peker på preger i en helt annen forstand også novellesamlingen som helhet. På sitt beste griper Fosnes Hansens fortellinger tak i leseren og holder en fanget i et solid grep. Men Om natten er jeg i Kina byr også på noen noveller som til tross for sitt gode språk glir mer anonymt forbi.
Av Leif Gjerstad
(Anmeldelsen er skrevet på oppdrag for BOK365, der den ble publisert 12. mars. Du kan lese den her)