Mens de hang hos roadmanageren sin, ga David Crosby bandkollega Neil Young det siste nummeret av bladet Life. Litt seinere samme dag var en av musikkhistoriens sterkeste protestsanger skrevet. Og i dag er det 50 år siden «Ohio» ble spilt inn.
Da det aktuelle nummeret av Life kom, var det bare en drøy uke siden Nasjonalgarden i Ohio 4. mai hadde åpnet ild mot ubevæpnede studenter under en Vietnam-demonstrasjon ved Kent State University. I alt ble 13 studenter truffet av soldatenes kuler, hvorav fire ble drept og en av de overlevende lam for livet.
Gripende reportasje
Neil Young hadde selvsagt fått med seg hendelsen da den skjedde, men da han leste den elleve sider lange reportasjen i Life med sjokkerende bilder av drapet på de fire studentene, så gjorde det så sterkt inntrykk at han grep til sitt eget våpen. Gitaren.
Ute på verandaen til roadmanager Leo Makota skrev han kjapt sangen med åpningsstrofene «Tin soldiers and Nixon’s coming/We’re finally on our own/This summer I hear the drumming/Four dead in Ohio». 50 år etter framstår «Ohio» fortsatt som en av de sterkeste, mest konkrete og ikke minst dagsaktuelle protestsangene rockehistorien har kunnet by på.
Den første som fikk høre den nye låten var naturlig nok David Crosby, siden han befant seg på samme sted som Young. Han har forklart at han ble så beveget av det han hørte at han spontant ropte ut et par fortvilte «why why» da Young nærmet seg slutten på sin nye komposisjon.
Kjapt skrevet, kjapt spilt inn
Begge innså straks at dette var en låt som fortjente å utgis, men også at det var en låt som ikke tålte å vente. De varslet derfor Stephen Stills og Graham Nash i Los Angeles og tok første fly ned til bandkompisene. Sammen gikk de fire rett i studio og bare få opptak seinere var «Ohio» festet til bånd.
Derfra gikk ferden for låten videre med fly til New York, hvor Atlantic Records-sjef Ahmet Ertegun satte alle hjulene i sving for å få ut singelen så fort som mulig. Og det tok bare noen få dager før den fikk litt radiospilling på alternative radiostasjoner, og etter ytterligere noen dager var den også å finne i platebutikkene. For øvrig med Stephen Stills markante kommentar «Find the Cost of Freedom», spilt inn samme kveld som «Ohio», som b-side.
Kontroversiell og viktig
Selv om Crosby, Stills, Nash & Young var voldsomt populære, var «Ohio»-teksten så krass og direkte at den skapte kontroverser. At Young koblet Nixon direkte til student-drapene i Ohio gjorde også at mange radiostasjoner ikke ville eller torde spille den på lufta. Men som for å understreke det prinsipielle ved dette, så utstyrte plateselskapet singelen med et cover der man gjenga den amerikanske konstitusjons paragraf om samlingsfrihet.
Da singelen ble utgitt ble den kun en moderat hit (14. plass på sitt høyeste), men effekten av den var desto større. Protestsangen kom på et tidspunkt hvor Vietnam-motstanden i USA ble stadig sterkere, og med «Ohio» fikk motstanden også et slående musikalsk-symbolsk uttrykk. Neil Youngs komposisjon var vel også det nærmeste amerikansk rock hadde kommet et dagsaktuelt «nyhetsinnslag».
Og selv om Neil Young nok var den minst uttalt politiske av Crosby, Stills, Nash & Young, så var det hans låt som ga kvartetten en helt spesiell posisjon i amerikansk motkultur på 1970-tallet. Og i dag har «Ohio» sin selvskrevne plass som en klassiker innenfor protestsang-sjangeren.
Av Leif Gjerstad
Les også: Maskiner kan uttrykke følelser (arkivintervju fra 1982)
Les også: Forever Young (arkivintervju fra 1992)
Les også: Veteraner ser framover (arkivintervju fra 1999)
Les også: Déjà Vu – 50 år etter
Les også: Rockens krig mot Vietnam
Se også video:
