Oslo: Det var statens behov for kartlegging og kontroll som sørget for at vi alle i sin tid ble utstyrt med «ordentlige» etternavn.
I gamle dager visste alle i lokalsamfunnet hvem «Per på hjørnet» og «Kari oppi svingen» var. Men da futen kom for å kreve inn skatter eller skrive ut soldater til militæret var det verre. Da oppsto det konflikt mellom lokal kunnskap og nasjonale behov.
– Spesielt viktig var det for staten i tilfeller de skulle arrestere noen eller foreta andre upopulære tiltak. Da kunne de trenge lokal kunnskap, men hvis velviljen blant de lokale ikke var der, støtte de på problemer. Det ble vanskelig å identifisere «Per på hjørnet». Både etternavn og gatenavn er derfor et direkte resultat av statens ønske om større kontroll over området de regjerte og administrerte, sier James Scott.
Oslo-besøk
Den 78-årige professoren fra Yale University var nylig innom Norge, for å holde foredrag på Blindern i Oslo. Der var temaet han foreleste om hentet fra en bok han har under arbeid, og som derfor foreløpig er uten tittel.
Les også:
Men Leffe benyttet samtidig anledningen til å snakke med samfunnsforskeren om et av hans tidligere studier, om tilblivelsen av etternavn og gatenavn.
– De fleste i den vestlige verden tar i dag etternavn for gitt, men det finnes fortsatt mange kulturer hvor det er ukjent. Vi skal heller ikke lenger enn til Thailand og 50 år tilbake i tid for å finne et land hvor etternavn ikke var i bruk. Og fortsatt er det slik at mange der ikke kjenner etternavnet til nære venner. De bruker dem jo så sjelden likevel, sier Scott.
Klassiker
I 1998 ga amerikaneren ut boka «Seeing Like a State», en klassiker og et referanseverk når det gjelder forståelse av befolkning/miljø og statsmaktens planleggingshorisont. I kjernen av Scotts analyse er et sentralt behov for oversikt og kontroll da stater skulle dannes. Ofte gikk det på bekostning av lokal nytteverdi.
– Navn brukes av det offentlige som ID-kort, men for en som bor i en liten by er det å vite at noen heter Hansen av mindre verdi enn å få vite at det er hun som bor rett bak butikken, illustrerer Scott konflikten med.
Sårbar stat
Inntil 1400-tallet hadde det store flertallet av europeere ikke etternavn. Men erkjennelsen av at staten i et samfunn uten nasjonale standarder var avhengig av lokal kunnskap og velvilje, presset fram innføringen av etternavn.
– En stat som er avhengig av lokalsamfunnets velvilje, er også utsatt for risikoen for å bli lurt. At de får villedende eller direkte informasjon. Det gjør staten sårbar, og for å styrke autoriteten til middelalderstaten ble en del av løsningen å gi oss alle et identifiserbart etternavn, sier Scott.
Mange Osloveier
Han forteller at det samme behovet for kontroll ligger bak det noe mer moderne påfunnet med veier som har fått riksvei- eller fylkesveinummer.
– I gamle dager var det vanlig at en vei mellom to byer hadde to ulike navn. Eksempelvis ville en vei som gikk fra Hamar til Oslo gjerne hete Osloveien. Problemet er at mange steder rundt Oslo hadde en vei som gikk til hovedstaden, og alle het Osloveien. Det offentlige hadde behov for et system som gjorde identifiseringen lettere.
Selv om Scott mener at opprinnelsen til statsdannelsen helst handlet om maktas ønske om sterkere kontroll over mennesker, produksjon og økonomi, presiserer han at bak kartlegging av områder og personer kan det også ligge gode hensikter.
– Hvis det offentlige ønsker å gripe inn i noe, enten det er av positive eller negative grunner, så trenger den kunnskap om dette feltet. De første tiltakene mot nøden i London på 1800-tallet kom da offentlig, pålitelig statistikk om befolkningen i London forelå. Først da fikk man kunnskapen om hvor ille nøden faktisk var, og først da så man behovet for å gjøre noe med det, sier Scott.
Scott fra Skottland
Han peker også på den geografiske bakgrunnen for navnet. At han heter Scott skyldes selvsagt at hans forfedre kom fra Skottland. Men navnet fikk de i USA.
– I USA ga det mening å kalle noen for Scott for å identifisere en person fra Skottland. Men i Skottland, hvor «alle» var skotter, ville en slik identifikasjon være verdiløs. Alle slike navn, enten det er Scott, Walsh eller Ireland, forutsetter at disse skottene, waliserne og irerne ikke bor i sitt fødeland, sier Scott. Og avrunder med å fortelle at også skrivekunsten, som i dag holdes så høyt, egentlig begynte som et simpelt verktøy staten trengte for å utøve kontroll.
– Det var behovet for å vite mer om kornbeholdningen og ønsket om å skattlegge kornprodusentene som ga oss det første skriftspråket. Først noen hundre år seinere, rundt 3200 fKr. fikk skrivekunsten en annen funksjon som minner mer om den vi kjenner i dag. Og da i stor grad konsentrert rundt kongen og hans hoff. Det er derfor ingen tvil om at også skriving var en statsdreven teknologi.
Av Leif Gjerstad
(Saken ble skrevet på oppdrag for Forskning.no, hvor den ble publisert 10. mai)
