(Intervju første gang publisert februar 1991)
Rio de Janeiro: Siste uka i januar skulle Happy Mondays ha spilt i Norge, men konserten ble på kort varsel utsatt til 12.mars. Grunnen var at Happy Mondays fikk tilbud om å være med på «Rock in Rio», og da vi traff vokalist og leder Shaun Ryder på Copacabana, ia han aldri skjul på at Brasil fristet mer enn Norge.
– I Norge er det vinter nå, ikke sant? Snø og kaldt og mørkt. Mens det i Brasil er sommer og alle damene løper rundt nesten uten klær. Vi spiller og reiser fordi vi liker å ha det gøy, og sommer i Rio er mye morsommere enn vinter i Norge, sier Shaun Ryder og kikker plirende fram under panneluggen.
Happy Mondays kommer fra Manchester, og mens bykollega Stone Roses av engelsk musikkpresse ble kåret til årets beste band i 1989, ble Happy Mondays det i 1990. Begge står med et bein i 60- talls psykedelia og det andre i dansevennlig 90-talls house. Happy Mondays med litt større vekt på house enn Stone Roses.
Men å spørre Shaun Ryder om han føler at bandene utgjør spydspissen på en vital Manchester-bølge, er nytteløst. Akkurat like meningsløst som det er å spørre om Happy Mondays musikalske inspirasjonskilder.
– Jeg vet ikke hva slags bølge du snakker om. Vi liker Stone Roses, men ikke Inspiral Carpets. De er også fra Manchester. Vi bryr oss ikke om hvor musikken kommer fra eller hva slags musikk det er. Vi bare liker musikk og spiller det vi føler for, svarer Shaun Ryder som imidlertid er mer konkret når vi spør om opprinelsen til gruppas navn.
Fridager
– Happy Mondays? Det sier vel seg selv. Noe av det kjedeligste som finnes er å jobbe. En «happy monday» er en mandag som du ikke trenger å gå på jobb. Enten fordi du er arbeidsledig eller det er fordi du ikke gidder. Jeg prøvde et par jobber etter at jeg sluttet skolen, men fant fort ut at alle dagene burde være «happy mondays.» Bare da kan du leve livet fullt ut.
Den regelen har Happy Mondays etterlevd etter beste evne i noen år nå, og Shaun Ryder nekter bestemt for at suksessen med CD-en «Pills’n Thrills’n Bellyaches» og hitsinglene «Step On» og «Kinky Afro» skal kunne komme i veien for gruppas hedonistiske livsstil.
– Den har solgt mye mer enn våre to første plater, «Squirrel and G-man» (1987) og «Bummed» (1988). Men vi har ikke jobbet noe mer med den. Så den eneste forskjellen er at vi får mer penger å ha det gøy for, uttaler Shaun og spretter i samme øyeblikk en ølboks. For sikkerhets skyld hadde han med seg tre til vårt møte.
Det han, imidlertid. er mest kjent for når det gjelder inntak av stimuli, er hans åpenlyse narkotika-misbruk. Hele gruppa er visstnok på stoffkjøret, og intervjuer med dem i engelsk musikkpresse kretser gjeme rundt temaene hvor mye og hva slags dop.
Shaun Ryder har ved flere anledninger fortalt at han har gått på heroin siden tenårsdagene, og seiv om han nå oppgir å ha kuttet ut heroin fordi hans kjæreste venter barn, er det ingenting som tyder på at han har innsett alvoret i situasjonen. Å moralisere med tidligere rockehelter som har «levd livet» slik Happy Mondays nå gjør, men som seinere har måttet betale surt for det, er ingen vits. Ifølge Shaun er det utelukket at gruppas sans for forbudte søtsaker skal kunne virke forstyrrende inn på deres skaperkraft.
– Hvordan i all verden skulle det kunne skje? Vi spiller jo aldri uten å være dopa.
Skandaleoppslag
Shaun Ryder ser oss smilende rett inn i øynene når han spontant slenger ut ovenstående ord. Liknende uttaleIser har han kommet med hundrevis av ganger før, og i takt med gruppas stigende popularitet er han blitt et yndet objekt for engelsk tabloidpresse. Men selvsagt: også dette hevder han å gi blanke i.
– De spør og vi svarer. Og så skriver de et eller annet. Det er morsomt å se hvordan små uttalelser kan bli til store og merkelige oppslag. Er det virkelig noen som kan ta det derre alvorlig da?
Shaun Ryder og Happy Mondays kan det åpenbart ikke, og ønsker tydeligvis å ta minst mulig her i livet alvorlig. Men det burde de nok. Ellers kan gruppas «happy mondays» fort bli til en skikkelig blåmandag.
Av Leif Gjerstad
(Intervjuet ble første gang publisert i flere aviser i februar 1991. Denne versjonen er hentet fra Telemark Arbeiderblad)
Les også: Fest med Happy Mondays (arkivintervju fra mars 1991)
