Da Lydia Sandgrens debutroman «Samlade verk» kom i fjor ble den i hjemlandet møtt med hyllest og superlativer. Den 700 sider tjukke boka ble både snakkis og bestselger, før den endte året med å få Augustprisen for «årets beste skjønnlitterære bok». Nå foreligger den på norsk.
Lydia Sandgren «Samlede verker» (Strawberry Publishing)
I «Samlede verker» møter vi forleggeren Martin Berg, maleren Gustav Becker og akademikeren Cecilia Wikner, i en handling som spenner over tre tiår og veksler mellom nåtid og datid. Og dermed også mellom ungdommelige drømmer og brustne illusjoner.
Martin, Gustav og Cecilia
Det er der Martin befinner seg, når vi først entrer hans liv. Han nærmer seg de 50 og føler på livskrisen. Han ligger på gulvet omgitt av notater og halvferdige manus og stirrer opp mot det hvitmalte taket. Helt tomt, akkurat som hans liv. Hva skjedde med drømmene han en gang hadde? Den gangen han og Gustav ble bestekompiser på gymnaset og drømte om et liv som forfatter og kunstner, i romantisk ungdommelig opposisjon til alt det «straite» som preget deres Göteborg på 1980-tallet.
Mens Gustav i årene etter gymnaset blir en raskt stigende stjerne med destruktiv livsstil, leser Martin filosofi på universitetet. Der treffer han også Cecilia, som i tillegg til å bli Martins kjæreste også blir Gustavs nære venninne og muse.
De blir et tett trekløver som dyrker livet og dets framtidsdrømmer. De går fra kro til kro, og med glass på bordet fordyper de seg i samtaler om kultur, kunst, filosofi og kjærlighet – og litt samfunn. Gustav gjerne med høy promille, Cecilia med litt tilbakeholdt disiplin og Martin med stor framtidsentusiasme. De kommer fra ulike klasser og miljøer, men samholdet overskygger forskjellene. De trenger hverandre og de gir hverandre styrke.
Kunst og kultur
Med dette som utgangspunkt har Sandgren bygget et univers som for det meste utspiller seg i Göteborgs litterære og kunstneriske miljø gjennom tre tiår, med noen avstikkere til Stockholm, Paris og Berlin.
Og slik unge mennesker omfavner livet, ekspanderer Sandgren ambisiøst fortellingen i sin 700 sider tykke roman i mange retninger. Det blir en bok om kjærlighet til livet og litteraturen, om klasser og klassereiser, om familieliv og personlig frihet, om kunstneriske pretensjoner og ambisjoner og mere til. Gjerne med et rikt monn (populær)kulturelle referanser som sammen med handlingens tette bånd til akademia gir «Samlede verker» preg av en dannelsesroman.
Samtidig skaper de detaljrike stemningsskildringene av Göteborg på 1980-tallet en tidskoloritt som lever og ånder. Med tanke på at forfatteren ble født i 1987 er dette utført oppsiktsvekkende godt og troverdig, slik også hennes portretter av de 20 år eldre mennene Martin og Gustav avtvinger respekt.
I spennet mellom nåtid og fortid, mellom refleksjoner og erindringer, følger vi de tre personene på livets vandring. Men allerede på et tidlig tidspunkt blir det klart at de tre ikke vandrer helt i takt. Mens Gustav raskt blir en kjent og hyllet kunstner og Cecilia gjør akademisk karriere, går det litt i stå for Martin. Hans lenge bebudede debutroman blir aldri forløst.
Livet uten Cecilia
Han forblir «på vei», mens han driver forlag og tilpasser seg voksenlivet sammen med Cecilia og parets to barn. Og bedre blir det selvsagt ikke når hun plutselig forsvinner. Cecilia forlater både mann og barn, uten nærmere forklaring og uten å oppgi ny adresse.
Spørsmålet om hvorfor og hvor hun dro blir hengende i løse lufta, og på hver sin måte kaver både Gustav og Martin med å finne ut av livet uten Cecilia. Også Cecilias datter Rakel har naturlig nok følt på savnet, og blir som voksen student brutalt påmint om det da Sveriges best kjente kunstner, Gustav Becker, skal feires i Göteborg med en stor retrospektiv utstilling. Overalt i byen klistres det opp store reklameplakater for utstillingen, med Gustavs kjente portretter av Cecilia som motiv. Og når Rakel samtidig og litt tilfeldig kommer på sporet av sin mor, er hun moden og nysgjerrig nok til å begynne å grave, i et forsøk på å finne ut hvorfor hennes mamma tok de valgene hun en gang gjorde.
Noen små innvendinger
Det er berikende å lese en bok som rommer så mye og som så smertefritt beveger seg mellom ulike plan. Som de aller fleste bøker som er så lange, er likevel heller ikke «Samlede verker» helt forskånt for dødkjøtt. For etter en fascinerende og medrivende start som bygger både troverdige karakterer og miljøer, kommer et midtparti der de unge famler etter retning litt for lenge, der de filosofiske samtalene rundt bordene blir litt for opplagte og der namedroppingen med fordel kunne blitt tonet litt ned.
Men kanskje bidrar disse elementene til å skape noe av den fargerike tidskoloritten som lyser så sterkt, og uansett er innvendingene av underordnet betydning. Spesielt som intensiteten og handlingen skrur seg til når den åpne slutten nærmer seg, i et parti som er like veldreid som det er velkomponert.
«Samlede verker» er på alle måter en lesevennlig og imponerende debut, og det er bare å håpe at dette ikke blir Lydia Sandgrens samlede verk, men heller starten på et spennende forfatterskap.
Av Leif Gjerstad
(Anmeldelsen er skrevet på oppdrag for BOK365, der den ble publisert lørdag 24. april. Den kan du lese her)
Les også: Årets bøker 2020
Les også: Debutant får Augustpris
