Det er 1. pinsedag. Likevel er det en halv time før dørene åpnes lang kø utenfor Røverstaden for å feire en 85-åring som slett ikke er til stede for å motta hyllesten. Men så er han ikke en vanlig 85-åring heller. Det er Bob Dylans fødselsdag, og siden den er halvrund er det litt ekstra stas.
Søndagens utsolgte seanse i regi av Østkanten Bluesklubb og bandet Dylan Bonanza trekker ca. 500 mennesker som får tre kvarters nerding før en tre timer lang konsert, riktignok med pause, med «husbandet» Dylan Bonanza og en rekke gjesteartister. Konserthusdirektør Jørgen Roll er en utmerket konferansier, med egne historier etter å ha arrangert flere konserter med Dylan på Norwegian Wood og i etasjen over.
Elsket og hatet
Robert Zimmermann fra Hibbing, Minnesota, er en av få artister som ikke trenger noen introduksjon. De aller fleste har et forhold til ham, enten de elsker ham eller hater ham – som det ble sagt under en innledende samtale mellom Rønsen og Dylan-kjennerne Dag Inge Fjeld (høyskolelektor) og NRK-programleder Espen Aas.
Utgangspunktet for samtalen er følgende retoriske spørsmål: «Hva er det egentlig med Bob Dylan?» Moderator Rønsen får gode og velfunderte svar og anekdoter fra de to herrene, før han seinere på kvelden leder husbandet gjennom enda flere låter fra Dylans repertoar.
Gjesteartister
Men først – en håndfull gjesteartiser som framfører Dylan-låter på norsk og engelsk. Nestor Kåre Virud starter med den første av to originalsanger på debutalbumet «Bob Dylan» i 1962, «Woody Guthrie». På norsk.
Kveldens mest originale er Steinar Raknes. Jeg vet ikke om noen som finner på mer med kontrabassen enn det kreative oppkommet Raknes, som dessuten synger flott. Han får også selskap av Unni Wilhelmsen, som han har samarbeidet med i 15 år.
Utmerket base
Tove Bøygard følger opp med blant andre «Rokk ved meg» («Wagon Wheel») og den profilerte Dylan-tolkeren Tom Roger Aadland trår til med «Vikla inn i blått» og «Visjonar av Johanna». Marius Lien bidrar også, før Dylan Bonanza runder av kvelden som er viet His Bobness.
Her har rockeskribent Rønsen funnet en utmerket base for vokale ferdigheter – som er aller best i de mer lavmælte og følsomme låtene – som «Not Dark Yet» fra kveldens mest omtalte album (og Rønsens personlige favoritt), «’Time Out Of Mind» og «Positively 4th Street».
Rønsen backes av Trond Haugen (gitar), Dag Jakobsen (bass), Vidar Øverli (trommer) og Lasse Hafreager (tangenter). Sistnevnte viser seg dessuten som en aldeles strålende vokalist og munnspiller på «Is Your Love In Vain».
Fire og en halv time etter at vi starter ettermiddagen med køståing runder ensemblet av med fellesnummeret «Like A Rolling Stone». Det kaller vi skikkelig bonanza!
PS. Lørdag og søndag arrangerte Norsk Americana Forum «The Songs of Bob Dylan» i Halden og på Bjørkelangen. DS.
Av Øyvind Rønning