James Joyce spøker et sted langt bak, i prosessen som førte fram til et slags generasjonsportrett i Eirin Andresen Bettens debutroman.
Aktuell med roman «Tiden vil ha et annet bilde» på Cappelen Damm
Kort om deg selv?
– 32 år, fra Kristiansund. Master i engelsk og utdannet journalist. Jobber som lektor i engelsk og mediefag ved VGS i Oslo. Er også programleder i BLA-podden, jobber som frilansskribent, og sitter som redaksjonsråd i BLA.
Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Dette er ikke noe jeg bestemte meg for, eller forstod at jeg ville bli. Jeg har alltid lest og skrevet mye. Dette føles mer som en naturlig forlengelse av noe jeg alltid har holdt på med.
Hva handler boka di om?
– Det er et slags generasjonsportrett. Det handler om fire mennesker, fire venner, som skal orientere seg i rommet «vennskap» og «sin egen samtid». Disse to tingene sammenfaller ikke alltid, og det fører til en del friksjon. Man kan lese de fire karakterene som en slags konsekvens av en samtid som ikke beveger seg i takt med menneskene som faktisk lever i den.
Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?
– Det har vært en gradvis prosess. Det startet med den første historien som egentlig var ment som en tolkning av James Joyces novelle «the dead», men etter flere år og utallige omskrivinger, har den blitt til noe litt annet enn det som var tiltenkt. Deler av den kan fortsatt leses som en slags tolkning av «the dead», men nå tegner det opp et mye større bilde.
Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?
– Jeg er glad i å være ute. Fjelltur er favorittaktiviteten. Sommer og høst på Nordmøre er det fineste jeg vet, og skulle ønske det var mer av denne tiden. Ellers er jeg med venner, eller leser.
Av Leif Gjerstad
