BOKHYLLA: Vold, hevn og maktkamp står sentralt i tre romaner jeg har lest den siste måneden. Alle handlingsdrevet og med et plot som gjør lesinga lystbetont.
Av de tre er to norske, mens en er svensk. Jeg presenterer dem her i den rekkefølgen jeg leste dem.
Knut Gørvell Gyldenløves ære( Bonnier Norsk Forlag, roman)
Forlagsveteranen Gørvell har fra noen hold fått mye tyn for sin debutroman Gyldenløves ære. Litt urettferdig, synes jeg. For som en underholdningsroman fra bokbransjen funker den godt, med et plot som handler om maktkamp i det familieeide forlaget Gyldenløve, om kampen mellom børs og katedral. Gørvell har bransjekunnskapen som skal til for å skildre forlagsdriften innenfra, og for dem som har litt med forlagene å gjøre, er det nok scener og personer her til å humre over. Gørvell kunne sikkert vært hardere i nypene og styrt unna de mest karikerte karakterene, men historien har likevel nok driv til at boka lever fram til siste side.
Karin Fossum Aller kjæreste (Cappelen Damm, roman)
Hvilken rett har man til å hevne urett, og hvem har ansvar for konsekvensene det medfører, spør Karin Fossum i sin fengslende psykologiske krimroman Aller kjæreste som jeg anmeldte på oppdrag for Bok365. Fossums sjette bok med politietterforskeren Eddie Feber starter med at to konstabler i hans team rykker ut etter en dødelig påkjørsel der bilisten stikker av fra ulykkesstedet. Stikker av gjør også bikkja til designeren Bella Lundin som feilaktig blir mistenkt for å være ulykkesbilisten. Det setter i gang en rekke hendelser, der hevnmotivet veier tungt, men konsekvensene blir helt andre og så mye mer alvorlig enn tenkt. En psykologisk thriller av typen Fossum mestrer til fingerspissene.
Les også: Fengslende Fossum (anmeldelse av Aller kjæreste)
Tone Schunnesson Ultravåld (Norstedts, roman)
Schunnesson bor i Stockholm og har to romaner bak seg, Tripprapporter (2016) og Dagarna, dagarna, dagarna (2020). Begge fikk god nok kritikk til at jeg fikk lyst til å plukke opp hennes tredje roman, årets Ultravåld. Her møter vi en dysfunksjonell familie på et slott i Skåne på 1990-tallet. Mora Monica er en ureflektert pillesluker som glatter over alt. Faren Carl-Fredrik er en tyrann som slår kona og trakasserer sine to barn. Der jenta Eddie selvhater og trøstespiser, mens hennes queere bror Jarl drømmer om å skape film og døyver smertene med alkohol , piller (moras), sex og vold. Det er mørkt og til tider voldelig, men med et dramaturgisk driv som nærmest gjør boka til en lesefest, der historien beveger seg gjennom 30 år fram til et voldsomt klimaks på den franske rivieraen.
Disse får sin naturlige plass i Bokhylla, ved siden av sju andre bøker som allerede sto der og tidligere er presentert i vår Bokhylla-spalte. De sju er:
Jens M. Johansson: Bare la dem komme (Cappelen Damm, roman)
En nydelig bok, som til tross for sin lavmælte tone sitrer av intensitet. Etter å ikke ha sett sin mor på to år, oppsøker Tom henne i hennes nye bolig dypt inne i skogen. Hun er alvorlig syk, og i samværet mellom dem skildres både avstand og kjærlighet. Minnene de avdekker tegner bilder av både Tom og hennes liv, men framfor alt om livet de har levd sammen, på godt og vondt, like brutalt som vakkert.
Lukas Moodysson: Rebellerna (Wahlström & Widstrand, roman)
Moodysson er best kjent for filmer som «Fucking Åmål» og «Tillsammans», men parallelt med sitt virke som regissør har 57-åringen gitt ut flere diktsamlinger og årets roman er hans fjerde i rekken. I den blir vi kjent med den unge kvinnen Monica som trekkes inn i den revolusjonære aktivistgruppa Rebellerna. Boka skildrer brutalt hvordan lengselen etter kjærlighet og drømmen om fellesskap og rettferdighet skritt for skritt glir over i politisk fanatisme og dogmatisk kontroll. Monicas drøm ender opp som et mareritt. Rebellerna skal være basert på virkelige hendelser i den maoistiske grupperingen Rebellrörelsen.
Ian McEwan: Hva vi kan vite (Gyldendal, roman. Oversatt av Einar Blomgren)
Briten er i toppform i sin nye roman, som i samsvar med tittelen spør hva vi egentlig kan vite. Vi treffer bokas fortellerperson, litteraturprofessoren og forskeren Thomas Metcalfe i 2119, i en verden som grunnet klimaendringer og bruk av atomvåpen har gått i oppløsning og befinner seg i en helt annen geopolitisk virkelighet enn den vi kjenner i dag. Men Metcalfe forsker på en stor poet som var virksom tidlig på 2000-tallet, og i jakten på et mytologisk dikt som bare skal eksistere i et eksemplar, tar McEwan via Metcalfe oss tilbake til vår egen tid. Et suverent grep som gir plass for mange refleksjoner rundt vår egen samtid, mens McEwan får mulighet til å overraske oss underveis.
Hallgrimur Helgason: Seksti kilo solskinn (roman, Kagge forlag. Oversatt av Maren Barline Guntvedt)
Islandske Helgason byr oss på en frodig fortelling fra et karrig Island på slutten av 1800-tallet. Den lille gutten Gestur mister sin mor i et snøskred og noe seinere sin far i en drukningsulykke, og blir lenge en kasteball før han finner et nytt hjem og vokser opp under harde kår. Sentralt i boka står nordmennene som bringer sildefisket til den lille gudsforlatte bygda, med alle de endringene det vil innebære. Underveis presenterer Helgason oss for et sjeldent frodig persongalleri som i all elendighet skildres med både varme, humor og kraft, mens det moderne Island nærmer seg i horisonten. Seksti kilo solskinn er den første i en trilogi om foreldreløse Gestur og et Island i endring.
Kristian Fréden: En inre angelägenhet (Ordfront, roman)
August-nominert roman som tar utgangspunkt i Fredéns mors selvmord. Før hun tok livet av seg sendte hun et avskjedsbrev til sine to sønner, og dette brevet løper som en rød tråd gjennom boka. Forfatteren minnes sin egen oppvekst mens han nøster i moras liv. Der står hennes morfar Nathan Söderblom, mottaker av Nobels fredspris i 1930, sentralt. Men hvordan er det å leve i skyggen av en så markant skikkelse, spør Fréden i en bok som til tross for sorgfullt tema heller oppleves som varm og berikende.
Tala Albanna, Michelle Amzalak: Vi er oppdratt til å hate hverandre (Kagge forlag, sakprosa)
Albanna fra Gaza og Amzalak fra Israel vokser opp bare kilometer fra hverandre, men lever i to helt ulike verdener. I et drøyt år under Gaza-krigen har de to unge kvinnene sendt hverandre brev, der personlige følelser og hverdagslige hendinger står side om side med refleksjoner knyttet til krigen og det politiske klimaet. Boka er blitt en verdifull skildring av hverdagslivet som synliggjør likheter og ulikheter i deres liv, mens krigens faenskap hele tiden trer klar fram.
Les også: Verdifulle brev (anmeldelse)
Karin Magnusson: Stockholmsvitt (Albert Bonniers förlag, roman)
Stefan vokser opp i et litt ustabilt arbeiderklassehjem, men med ungdommelig optimisme etablerer han seg med samboer, barn, bil og malerfirma. Han og samboeren får til og med innpass i småbyens høyere sosiale lag, og framtiden ser lys ut. Helt til Stefan tar en katastrofal beslutning som forandrer alt. Drømmene sprekker og ferden nedover starter. Med varme følger Magnusson Stefans liv og skildrer hvordan menneskeskjebner formes av klasse og arv mens menneskeverd måles i penger. Hvordan livet kunne ha blitt helt annerledes, hvis bare…
Vil du ha enda flere Bokhylla-tips så finner du noen her!
