I spalten Bokhylla trekker jeg fram noen bøker som jeg har lest nylig, gamle som nye, som jeg gjerne anbefaler. I selve hovedsaken er de ti siste leste bøkene (som får anbefalingsstempelet) nevnt. Men hva med de som er eldre og har falt ut av den kronologiske lista?
De bøkene finner du her, i den kronologiske rekkefølgen de ble publisert!
Therese Bohman: Kammakargatan (Norstedts, roman)
Bohman romandebuterte i 2010 og har vært både Nordisk Råd- og Augustnominert. I årets kortroman (125 sider) skrur hun klokka nesten 30 år tilbake, til da bokas unge hovedperson Therese flytter til Stockholm for å studere kulturvitenskap. Hun trekkes raskt inn i litterære sirkler, og med utsøkt varme skildrer Boman det unge menneskets møte med den svenske hovedstaden og kulturelle tilbud som bokhandler, litterære magasin og cafeer. En herlig nostalgisk stemning mange sikkert kan gjenkjenne seg i – og glede seg over å få gjenoppleve.
Åge Aleksandersen & Levi Henriksen: Lørdagbarn (Gyldendal forlag, sakprosa)
Med fokus på 21 enkeltlåter i 21 kapitler snakker musikeren og forfatteren seg gjennom trønderens eventyrlige karriere. Gjennom fortellingene får vi et innblikk i bakgrunnen for låtene, mens et bilde tegnes av Åge Aleksandersen og det Norge han møtte i oppveksten og deretter har lært å kjenne gjennom sine mange år på veien. Samtidig fargelegger Levi Henriksen med sine refleksjoner rundt stort og smått relatert til egne opplevelser, norsk musikkliv generelt og Åges karriere spesielt. En upretensiøs bok som både gleder og varmer.
Les også: Mest lys og varme (anmeldelse)
Brit Bildøen: Moderat sikt (Samlaget, roman)
Moderat sikt er en frittstående oppfølger til Gult farevarsel og tar leseren med til Innsetra, en gjestegård langt til fjells. I den første boka oppsto et brutalt møte mellom en familie på bryllupsfeiring og ulvejegere. I Moderat sikt vender et av familiemedlemmene, Karl, tilbake til Innsetra. Han skal drive rovdyrsafari, men da noen av bygdas ulvehatere får nyss om dette vil de stoppe prosjektet. De skyr ingen midler for å nå sitt mål, og det oppstår en kamp på liv og død. Karl forsvinner, og samtidig som familien deltar i letinga etter Karl, virvles interne problemer i familien opp.
Per Petterson: Du er hjemme nå (Forlaget Oktober)
I sin nye roman tar Petterson utgangspunktet i familiefaren Kasper. Han hevder å elske sin kone, men innleder likevel et kjærlighetsforhold til en annen kvinne. Kasper vil gjerne tro at det skal være mulig å romme så mye kjærlighet i livet, men erfarer raskt at det ikke er så enkelt. Petterson er språklig elegant, samtidig som forfatteren borer emosjonelt i temaer som utroskap, skyld og ensomhet.
Les også: Gripende og mesterlig
Ingvar Ambjørnsen: Sorgen i St. Peter Ording (Cappelen Damm)
Det er ingen lystig lesing Ambjørnsen byr oss på i novellesamlingen som ble hans litterære avskjed. Men som alltid er det godt å være i mørket sammen med Ambjørnsen og hans litt skakke slitere som befolker fortellingene. Skildret usminket ærlig, men hele veien med mye varme, mens Ambjørnsen skaper uro med illevarslende signaler om noe dramatisk som skal skje. Sorgen i St. Peter Ording er en verdig og stemningsfull avskjed med en stor forfatter.
Les også: Mørk og stemningsmettet avskjed
Alex Schulman: 17. juni (Albert Bonnier förlag)
I 17. juni blir hovedpersonen Vidar suspendert fra sin lærerstilling etter en voldsepisode. Under rydding hjemme finner han telefonnummeret til familiens gamle hytte. Han ringer, får svar og får snakke både med sin far, mor og seg selv som guttunge – hver gang 17. juni 1986. Samtidig som han prøver å nøste opp sin egen barndom, truer en rettsak etter episoden på skolen. Gjennom sin tematiske todeling setter Schulman med et lett språk fokus på skoledebatt og et barns traumatiske oppvekst, mens trådene sys sammen i et elegant klimaks
Av Leif Gjerstad
