Ane Hermanstrand fulgte nøye med i debatten om «menn som ikke får seg dame» og hvorfor. I kommentarfeltene så hun et mønster i hvilke egenskaper de single mennene mente de manglet – og lot sin romanhelt få alle disse «manglene».
Aktuell med romanen «Kjærlighet på ville veier» på Gyldendal forlag.
(Boka er den første i en årstidskvartett).
Kort om deg selv?
– Jeg er født og oppvokst i Ytre Namdal, omgitt av sjø, skog og landbruk. Nå er jeg bosatt på Østlandet med mann og barn og jobber til daglig som saksbehandler i Skatteetaten.
Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Jeg har diktet opp historier siden jeg var gammel nok til å sette ord sammen til setninger, men tanken om at forfatter var et yrke jeg kunne ha kom vel første gang rundt 11-årsalderen. Men jeg er ganske realistisk, og konkluderte allerede i tenårene med at forfatter var en lite realistisk karrierevei og at jeg burde finne meg et mer stabilt yrke.
Men skriving har fulgt meg som hobby hele livet – jeg har alltid minst en historie surrende rundt i fantasien.
Hva handler boka di om?
– I sin kjerne handler Kjærlighet på ville veier om håpet om at det finnes noen for alle. Vi møter øyelegen Alyssa Dervishi, som etter å ha fått hjertet sitt knust for drøyt ett år siden har holdt seg unna dating. I stedet for å forsøke å finne kjærligheten, konsentrerer hun seg om jobben som øyelege ved St. Olavs hospital i Trondheim. Ole Martin Vollan fyller snart førti og har tatt over familiegården mer av plikt enn av lyst. Selvtilliten er på bunnen, og han har avfunnet seg med at det neppe finnes noen som vil dele livet med en lav melkebonde som må ta strøjobber for å få gården til å gå rundt. Da Alyssa får biltrøbbel på Høylandet i Namdalen og verken finner leiebil eller hotell, trår Ole Martin hjelpende til.
Gjennom helgen på Høylandet utvikler de følelser for hverandre, men kommer de til å tørre å prøve?
Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?
– Det begynte som et nyttårsforsett i januar 2024 for å få i gang hjernen etter en periode med to svangerskap og påfølgende ammetåke og søvnmangel. Det var en måte å ta tilbake egne hobbyer på – som hadde forsvunnet i tidsklemma og småbarnskaos. Jeg begynte med de to mest grunnleggende skrivetipsene: Skriv det du kjenner, og skriv det du vil lese. Jeg kjenner hjemdistriktet mitt, og yndlingssjangeren min er romance. Så da måtte det bli romance i Namdalen.
Mens jeg var helt i startfasen på det som skulle bli denne boka, la Simen Velle ut noen TikTok-videoer som satte i gang en voldsom debatt om singelkrise og hvorvidt det er et samfunnsproblem at noen menn ikke får seg dame. Jeg ble dratt inn i kommentarfeltene, og leste kilometervis med diskusjoner i kommentarfelt og forumtråder. Jeg så raskt et mønster i hvilke egenskaper menn i disse kommentarfeltene mente at de manglet – og dermed var grunnen til at de ikke fikk seg dame. Det var det samme som gikk igjen over alt, så jeg laget meg en liste: Lav, tjener ikke nok penger, har ikke høy utdanning, bor ikke sentralt, og mangler seksuell erfaring.
Så jeg laget en romantisk helt som hadde alle disse «manglene». Og siden jeg ville skrive en historie om motsetninger som tiltrekker hverandre, laget jeg en kvinnelig hovedperson som hadde alt det han ikke hadde. Sånn ble Alyssa og Ole Martin til.
Jo mer jeg skriver på denne serien, jo mer innser jeg at den er mitt motsvar mot giftige kommentarfelt og økende polarisering. Jeg håper jeg kan bidra med litt lys og håp, for er det en sjanger som egner seg godt til det, så er det romance.
Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?
– Jeg er veldig hjemmekjær, så hvis jeg ikke skriver eller jobber, så er jeg hjemme. Der går tiden med til familie og lesing.
Av Leif Gjerstad
