Noen ganger dukker det opp nye artister som får deg til å stoppe opp og lytte litt ekstra. Martine Haugen (26) fra Dombås har denne egenskapen. Fredag 4. september solodebuterer hun med albumet «Hardships and Hope».
Marit Haugen «Hardships and Hope»
For to uker siden var hun publikummer under avskjedskonserten til 79 år gamle Emmylou Harris i Oslo Konserthus. Få dager seinere døde Dolly Parton, 80 år gammel. Martine er sterkt inspirert av begge to. Du kan høre det når hun nå albumdebuterer.
Tar over stafettpinnen
Det er lenge siden jeg har hørt et debutalbum fra en norsk countryartist som mer suverent tar over stafettpinnen. Jeg er altså ikke redd for at ikke nye talenter vokser fram i kjølvannet av de store heltene.
I country/americana-miljøet har vi skjønt en stund at noe stort var på gang. Grunnlaget ble lagt med en ep og et minialbum som frontfigur i bandet Gone North, og det var vel bare et tidsspørsmål før soloalbumet måtte komme. Martine har tatt permisjon fra jobben som rektor og lærer ved Lesja og Dovre kulturskole for å konsentrere seg om musikken.
Ikke akkurat festcountry
Soloalbumet er blitt til i Farm Studio, en gammel ombygd stall i Hemnes i Aurskog/Høland, der produsent Thomas Nessheim og co-produsentene Magne Hellesjø og Martine sjøl har kost seg med å trille fram elleve knallsterke låter. Og, her er det – heldigvis – ikke en eneste låt som passer inn i det som kalles «festcountry». Ni er signert Martine og to er covere, «Border Affair» av Lee Clayton (1942-2023) og «Try Me One More Time» av honky tonk-pioneren Ernest Tubb (1914-1984).
Clayton er for øvrig aktuell akkurat nå, siden et livealbum fra 1988 med ham og hans norske band, spilt inn live på Rockefeller og Cruise Cafe, blir tilgjengelig for første gang siden tidlig på 90-tallet 25. september.
Klassisk honky tonk
«Hardships and Hope» er ikke en låttittel, men er vel heller en slags tematisk oppsummering av låtene til Martine – i god hjerte/smerte-tradisjon. Hun skriver sjøl i coveret at det er sanger om kjærlighet, brustne hjerter, falske forhåpninger, lange ensomme netter og redselen for å ta steget inn i det ukjente – men også om en visshet om at kjærligheten, på tross av alt, er en av livets største følgesvenner. Hun skriver videre at det er en samling hardt prøvede erfaringer, de fleste smertefulle, ting hun har lært underveis langs kjærlighetens lange og tornefulle vei og en dose selvmedlidenhet. Det er med andre ord klassisk honky tonk (musikken som er blitt spilt på de tradisjonelle countrybarene i USA i mange tiår), hundre prosent organisk.
Godt håndverk
Ut fra lydbildet kunne albumet forsåvidt vært spilt inn for flere tiår siden, og det kan selvfølgelig bemerkes at det ikke er noe grenseløst «nytt» her – utover nye egenskrevne låter og det faktum at de er spilt inn på moderne utstyr. Men – stemmen til Martine er så god og troverdig, med den typiske «countryknekken», at det bare er å ta av seg cowboyhatten. Musikerne er dessuten høyt kvalifiserte fagfolk innen countryfaget som utfører håndverket på glimrende vis. De er, ved siden av Martine (akustisk gitar) og produsent Thomas (div. strenger), bandet The Broken Hearts: Tore Blestrud (pedal steel/dobro/banjo/mandolin/gitar), Ivar Brynildsen (ståbass), Daniel Vidarson Gullien (gitarer) og Bjørn Haglund (trommer). De byr også på nydelig harmonisang.
Freddy Holm gjester på fele. Et høydepunkt blant mange på denne imponerende solodebuten er «Shadow» med Krissy Mary og Elin Glende på gjestevokal. Liker du countrymusikk er det umulig å mislike dette!
Det er også fint å se at det legges så mye arbeid i cover og coverkunst. Fysisk er fint!
Av Øyvind Rønning
