Mye mer enn bare gode vibber

The Beach Boys på stranda i 1967. Fra venstre: Carl Wilson, Al Jardine, Brian Wilson, Mike Love og Dennis Wilson (Foto: Wikimedia Commons)

Denne uka er det 60 år siden «Good Vibrations» klatret helt til topps på de britiske hitlistene. Tre uker seinere fulgte USA etter, og siden har vel The Beach Boys mesterverk stort sett toppet de listene som er mulig å toppe.

På midten av 1960-tallet hadde strandguttene løsrevet seg fra pappa Murrys klamme grep. De, og da i særdeleshet Brian Wilson, nøt friheten ved å ekspandere musikalsk. Vekk fra den catchy surfpopen de slo igjennom med, i retning mer ambisiøs musikk med både flere lag og større dybde.

Forvarselet kom våren 1966 med albumet «Pet Sounds» med nydelige «God Only Knows» som veiviser, men ingen kunne likevel være forberedt på noe så stort og gedigent som «Good Vibrations» halvåret etter. Plateselskapet og noen av bandmedlemmene fryktet at den flotte melodilinjen og de nydelige harmoniene ikke skulle komme til sin rett, at alle skiftene og detaljene i musikken og produksjonen skulle bli for mye å forholde seg til for de store massene.

Mot toppen

Men da «Good Vibrations» ble sluppet 10. oktober 1966 i USA (og 28. oktober i Storbritannia) kunne de bekymrede ganske raskt senke skuldrene. Låten slo knockout på kritikerne, og etter bittelitt nøling initialt kom publikum snart etter.

Og da ballen først begynte å rulle gikk ferden mot toppen av listene raskt. I Storbritannia erobret den førsteplassen 19. november, og tre uker seinere gjentok den bedriften i hjemlandet USA. Og deretter i svært mange andre land, selv om den i Norge og Sverige faktisk måtte nøye seg med «bare» henholdsvis andre- og tredjeplass.

Den lille skandinaviske reservasjonen betyrlikevel ingenting. I dag blir «Good Vibrations» uansett betraktet som et av rockens store høydepunkt gjennom tidene.

Intens jobbing

For 23-årige Brian Wilson var den positive mottakelsen utvilsomt en lettelse, så intenst og så lenge som han hadde jobbet med den ene låten. Spesielt som «Good Vibrations» egentlig var tiltenkt en plass på «Pet Sounds»-ablumet, men som han til de andre strandguttenes irritasjon løftet ut fra plata.

Den passet ikke helt, sa han. Som vel bare var en annen måte for ham å gi uttrykk for at låten ikke var ferdig. For mens han begynte innspillingen av «Good Vibrations» tre måneder før «Pet Sounds» ble sluppet, ble siste strek ikke satt før tre måneder etter at albumet var utgitt.

Og selv om Brian Wilson ikke jobbet med «Good Vibrations» hver eneste bidige dag i denne perioden, krevde den likevel stor oppmerksomhet. I løpet av det omlag halve året som gikk med til «Good Vibrations», jobbet Brian Wilson med låten på 20 ulike sesjoner i fire ulike studioer. For det meste i Western Studio på Sunset Boulevard i Los Angeles, men litt også i Gold Star Studios, Sunset Sound Recorders og Columbia Studios. Wilson forklarte bruken av de ulike studioene ved at hver hadde sitt særpreg og karakter som betød noe for lydbildet.

Irriterte bandkolleger

At Brian Wilson løftet «Good Vibrations» ut fra sin tiltenkte plass på «Pet Sounds» var ikke det eneste som irriterte de andre i The Beach Boys. De murret også over at han under den lange prosessen brukte dem i nokså liten grad.

Riktignok ba han Mike Love skrive teksten og riktignok fikk Brian Wilson sine bandkolleger til å synge harmonier om og om og om igjen til det kjedsommelige i det uendelige. Men utover det omga Wilson seg helst med over 30 ulike studiomusikere som skulle hjelpe ham å fange den visjonen han søkte. En visjon som for de fleste sto nokså uklar under selve arbeidet. Kanskje ikke så rart, siden Brian Wilson i et intervju etter utgivelsen hevdet at innspillingen handlet om en kreativ prosess som levde sitt eget liv.

– Jo mer vi skapte, desto mer ønsket vi å skape. Det var egentlig ikke noen bestemt retning vi gikk i. Veien ble til underveis, konstaterte musikeren.

Fragmentert innspilling

Denne veien fravek også det normale, ved at Brian Wilson droppet den vanlige metoden med å følge en låt fra a til å i de antall takes det måtte kreve før alt satt. I stedet spilte han inn små isolerte fragmenter som han terpet på i flere omganger, før han endelig sydde dem sammen til en enhet med romklang som lim i overgangene.

Og redigeringen som måtte til, må ha vært like krevende som utmattende. For når selve innspillingen var ferdig satt Brian Wilson igjen med over 90 timer med opptak som skulle komprimeres til en popsang på drøye tre minutter. Eller hvis vi skal være nøyaktig, 3.35 som den endte på.

Alt dette bidro naturlig nok til at det ble en dyr innspilling. Anslagene for hva «Good Vibrations» kan ha koset har variert fra 10.000 til 50.000 av den tidas dollar. Brian Wilson skal selv ha estimert at det kunne dreie seg om rundt 25.000 dollar i 1966-verdi. Som omregnet til dagens verdi kan tilsvare rundt tre millioner norske kroner. For en singel på litt over tre minutter.

«Good Vibrations» skal ha vært datidas dyreste popsingel noensinne, og den står seg nok ganske bra i den konkurransen fortsatt.

Klassiker

Den står i hvert fall som en pæle i rockehistorien. For foruten å være en gylden popklassiker var «Good Vibrations» også banebrytende på andre måter. Ikke minst viste den på muligheten for å bruke et platestudio nærmest som et instrument – og for utviklingen av pop som en kunstform som åpnet dørene for psykedelisk og progressiv rock.

Slektskapet med psykedelisk rock ble i sin tid forsterket av opplysninger om at Brian Wilson ble inspirert til å skrive «Good Vibrations» etter å ha tatt LSD. Men det har han seinere tilbakevist. Ifølge Brian Wilson skal låten i stedet ha kommet til ham mens han spilte piano rett etter å ha røyket en joint.

Gode vibber ble det uansett.

Av Leif Gjerstad

Les også: Vital 60-åring i nye utgaver (om «Pet Sounds»)

Se video:

Legg igjen en kommentar