Oslo: Hennes gjennombrudd er som tatt ut av eventyrboken, som en moderne Askepott. Dog med en meget vesentlig forskjell: Texas-jenten Michelle Shocked ønsker ikke en Askepott-tilværelse hvor hun kan få prinsen og halve kongeriket. Michelle Shocked foretrekker å stå på egne ben og selv fastsette betingelsene for livet sitt. Hun verner om sin uavhengighet og musikalske integritet.
Torsdag var Michelle Shocked på sitt andre Norges-besøk, og hennes konsert på Sardine’s i Oslo viste med all ønsket tydelighet at hun står trygt på egne ben. Mutters alene med bare gitaren, fengslet hun 600 tilskuere med sine historiefortellende og sosialt kommenterende sanger. Og i skarp kontrast til hennes første Norges-konsert, hadde Michelle denne gang ingen problemer med å kommunisere med publikum på en ledig og avslappet måte.
Bedre på scenen
– Jeg har jobbet bevisst med å bli en bedre sceneartist, samtidig som alle gode anmeldelser har gitt meg større selvtillit. Jeg er mindre defensiv og mer naturlig avslappet, nikker Michelle Shocked bekreftende når vi treffer henne i garderoben etter konserten.
Garderoben på Sardine’s ligger hundrevis av mil unna folkefestivalen i Kerrville, Texas, hvor hun ble oppdaget i 1986. Engelskmannen Peter Lawrence fikk ved en ren tilfeldighet høre Michelle spille for venner rundt et leirbål, og spurte om lov til å få ta det opp på sin walkman.
Michelle aksepterte, og spilte noen av sine sanger for ham i et avsidesliggende hjørne av leiren. Med gresshopper og biler i bakgrunnen som eneste akkopagnement.
Det improviserte opptaket fra Kerrville fant veien til et uavhengig plateselskap i London, og ble utgitt som «The Texas Campfire Tapes». Kort tid etter toppet Michelle Shocked de uavhengige salgslistene…
Fra leirbål til studio
Suksessen med leirbål-LPen førte til platekontrakt og studio-LPen, «Short Sharp Shocked», som kom tidligere i år. Med produsent Pete Andersons hjelp klarte hun overgangen fra leirbålet til platestudio uten å miste noe av sin styrke. Hennes sanger kommer tvert imot enda mer til sin rett i en skikkelig produksjon, som får fram nyansene i større grad enn en walkman evner.
– Jeg hadde ikke peiling på produsenter, så navnet Pete Anderson var det andre som kom med, forteller Michelle Shocked som i samsvar med sin skepsis til hele musikkbransjen i utgangspunktet også var skeptisk til Anderson.
– Spørsmålene jeg stilte meg var ikke så mye «er han en god produsent?» som «er han kanskje en mannssjåvinist, eller en reaksjonær redneck eller kanskje begge deler?». Men han var faktisk helt ok, og prøvde aldri å overtrumpe meg gjennom sin større ekspertise. Det var mine sanger, og det respekterte han fullt ut, smiler Michelle Shocked.
Rockens kvinnemyte
Vellykket som «Short Sharp Shocked» ble, har Michelle Shocked måttet finne seg i å bli sammenliknet med andre fremtredende kvinner og kvinnelige artister og låtskrivere som Suzanne Vega og Tracy Chapman. Men enhver artistisk kopling og snakk om fellesskap og en «ny, kvinnelig bølge» avviser hun på sitt mest bestemte.
– Likheten mellom oss tre er helt overflatisk og ikke-musikalsk. Den baserer seg utelukkende på at vi er kvinner som synger og spiller gitar, resten er image. Alt snakk om de nye, fremadstormende kvinnelige artistene har ingenting med virkeligheten å gjøre. Det er bare musikkbransjens måte å markedsføre oss på som gir dette inntrykket. De skaper en myte om at kvinner etter 2000 år som viljeløse og talentløse null plutselig har slått ut i full blomst…. Glem det! Sier Michelle med ettertrykk
Politisk aktivist
Selv om Michelle Shocked kommer fra Texas, er det lenge siden hun sa farvel til hjemstaten. De siste årene har hun flakket rundt med gitaren på ryggen. California, New York, Amsterdam, Paris og London er noen av de adressene hun har hatt, og opplevelsene her -hvorav mange på barrikadene – har vært med på å prege hennes tekster.
– Jeg skriver om alt mulig som jeg syns er interessant, men har kanskje en forkjærlighet for ting som jeg synes det er noe galt med. Jeg er ingen predikant, men jeg klarer ikke å bare snu ryggen til og late som ingenting når jeg konfronteres med urettferdighet, forklarer den engasjerte aktivisten Michelle som kategorisk avviser tanken om å flytte tilbake til USA.
– Det politiske klima er bedre i Europa, hevder Michelle som i dag er bosatt på en husbåt, i Tottenham, London.
Uavhengig
Hennes ønske om uavhengighet vises også i hennes forhold til plateselskap. Mens hun i store deler av verden er på et lite uavhengig selskap, har hun enkelte andre steder vært nødt til å samarbeide med store, mektige Polygram. Men deres tilbud om tusenvis av dollar i forskudd avslo hun bestemt, og foreslo i stedet at pengene kunne brukes til å gi nye artister kontrakt .
– Det høres så edelt ut, men jeg hadde helt egoistiske motiv, smiler Michelle beskjedent.
– Ved å avslå deres tilbud, har jeg beholdt kontrollen over det jeg gjør. De har ikke «investert» i meg, og har derfor verken noen juridisk eller moralsk rett til å fortelle meg hva jeg skal og hva jeg ikke skal gjøre. Og denne friheten er verdt så mye, mye mer enn penger.
Til Oslo ankom hun alene, og selv om hun nå har en plate med musikere bak seg, foretrekker hun foreløpig å opptre alene. – Jeg vil gjerne fullføre «tjenestetiden» min. Jeg vil bruke den nærmeste tiden fremover til å etablere meg i forhold til mine røtter. Gjennom musikken vil jeg gjerne vise folk hvor jeg kommer fra, samtidig som det nakne og ærlige også kan symbolisere styrke, avslutter Michelle Shocked.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert desember 1988, i flere aviser. Denne versjonen er hentet fra Bergens Tidende, 12. desember 1988)