I en samtid hvor mange er uten jobb og en framtid der roboter fjerner mange arbeidsplasser, hva med å innføre borgerlønn til alle? Denne helgen drøftes problemstillingen på BIEN Norway-arrangementet «Visions for a Brighter Future» i Oslo.
Tanken om borgerlønn, der alle får en fast inntekt fra staten uten forplikter eller andre krav, er på ingen måter ny. Men den har fått fornyet aktualitet i vår teknologisk globaliserte verden, der roboter truer jobbene til mange yrkesgrupper og der stadig flere skyves ut av et arbeidsliv som ikke lenger trenger dem. Polariseringen og den økte sosiale uroen i mange land er et resultat av denne utviklingen, og det er lite som tyder på at denne utviklingen vil avta. Snarere tvert i mot.
Og det er med dette som bakgrunn at stadig flere mener vi må tenke nytt om forholdet mellom arbeid og kapital, frihet og velferd. Det er på tide å innføre borgerlønn, fastslår BIEN Norway (der BIEN står for Basic Income Earth Network) som sammen med Det norske studentersamfund står bak helgens arrangement «Basic Income: Visions for a Brighter Future».
80.000 i året
Blant de mange deltakerne som står på det tre dager lange arrangementet finner vi også de to norske professorene og uttalte tilhengere av borgerlønn, Thomas Hylland Eriksen og Kalle Moene. Spesielt økonomiprofessor Moene har markert seg i den norske debatten om borgerlønn. Han mener at den bør være en fast prosentandel av nasjonalinntekten, og har i utgangspunktet foreslått ti prosent. Det vil i dag utgjøre omtrent kr. 80.000 i året i borgerlønn.
– Hvis man kan få det beløpet i tillegg til velferdsgodene vi har i dag, vil det gi borgerne større frihet til for eksempel videreutdanning og et godt sikkerhetsnett, har Moene uttalt til bladet Velferd. Han presiserer at han ser borgerlønn som et komplement og ikke alternativ til dagens velferdsordninger.
Altfor dyrt å subsidiere latsabber
Tradisjonelt har det vært to dominerende motforestillinger til innføring av borgerlønn. Den ene er at det vil være altfor kostbart for samfunnet, mens den andre (som kan forsterke den første) har vært at mange vil slutte å jobbe dersom de får en fast og betingelsesløs grunninntekt fra staten.
Men i den Bragepris-nominerte sakprosaboka «Borgerlønn – Ideen som endrer spillet» stiller forfatterne og journalistene Ingeborg Eliassen og Sven Egil Omdal spørsmål ved disse «vedtatte sannhetene».
Spesielt det siste, at folk vil jobbe mindre, synes å være en gammel myte som lever videre uten å være forankret i virkeligheten. Alle forskningsrapporter rundt dette har vist at denne effekten er minimal, og flere rapporter har endog pekt på at innføring av borgerlønn mest sannsynlig vil gi økt arbeidsinnsats.
– Spør du folk svarer nesten ingen at de vil slutte dersom de fikk borgerlønn. Men de aller fleste tror majoriteten blant de andre vil slutte, oppsummerer Sven Egil Omdal forskningsrapporter om dette med.
– Forskningen på området sier helt klart at arbeidsetikken ikke blir ødelagt av dette.
Flytt beskatning fra arbeid til kapital
Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt vi har råd til å innføre borgerlønn er det litt mer komplisert. Spør du vår nåværende statsminister vil svaret bli et klart nei. De fleste ledende politikere påstår jo at vi ikke en gang har råd til å innføre sekstimersdagen, hvordan skal vi da ha råd til å innføre borgerlønn?
Nei, det blir kanskje vanskelig med dagens modell, men uten at det totale skattetrykket økes vil man komme langt på vei med å flytte beskatning fra arbeid til kapital, samtidig som man skattelegger ren pengeflytting og ikke minst multinasjonale selskaper som Facebook, Google og Amazon. De to første av disse tre har eksempelvis forsynt seg med milliarder på det norske reklamemarkedet som tidligere gikk til norske medier, men ifølge adm. dir Kjersti Stavrum Løken i Stiftelsen Tinius betaler hun mer skatt til den norske stat enn selskapet Facebook.
Trolig handler finansieringsspørsmålet mest om politisk vilje og handlestyrke. Eller som Ingeborg Eliassen og Sven Egil Omdal uttrykker det overfor Stavanger Aftenblad:
– Vi mener at det fins nok ressurser til å kunne gi alle et trygt gulv der basisbehovene er dekket. Og fins de ressursene, handler resten om politikk.
I de største partiene i Norge i dag er entusiasmen for borgerlønn imidlertid nokså laber. Høyre snakker gjerne om at vi ikke har råd og det moralsk forkastelige at man skal kunne få uten å yte noe, mens Arbeiderpartiet i stor grad holder fast på arbeidslinjen («alle folk i arbeid») mens de frykter at den sosiale kontrakten mellom individ og samfunn vil brytes ved innføring av borgerlønn.
Venstre/høyre-akse svikter
Et interessant aspekt ved borgerlønn er ellers at den gamle høyre-venstre aksen ikke passer inn her. På begge sider finner du sterke tilhengere av borgerlønn, bare på helt ulike premisser.
Høyrevridde nyliberalister ser gjerne borgerlønn som en erstatning for velferdsgoder. De kan bygges ned og minimeres når man innfører borgerlønn. Mens venstresida i stedet ser grunninntekt som noe som kan supplere velferdsordningene. Det vil gi de som står lavest på inntektsstigen et økonomisk løft samtidig som det kan gi flere bedre muligheter til (etter)utdanning og selvrealisering.
Det vil for mange dessuten gi bedre livskvalitet, og alle forskningsrapporter på dette feltet er klar på at dette innebærer en helsemessig gevinst for den enkelte. Og dermed også en økonomisk gevinst for samfunnet.
Kjør debatt!
«Det norske arbeidsmarkedet har fortsatt arbeid til de aller fleste. Vi kan bruke lengre tid på å tilpasse oss endringer som uvegerlig kommer, men vi har ikke tid til å overse borgerlønndebatten. Den må starte nå, og med full tyngde», avslutter Eliassen og Omdal sin bok «Borgerlønn» med.
Paret er naturlig nok også blant deltakerne på «Visions for a Brighter Future»-arrangementet i Chateau Neuf i Oslo denne helgen.
Av Leif Gjerstad
