«Debutsamlingen lover godt for denne debutanten» konkluderer Universitas anmelder om Anna Withs første diktsamling.
Aktuell med diktsamlingen «Eplet, nesten» på Forlaget Oktober
Kort om deg selv?
– Akkurat nå sitter jeg på universitetsbiblioteket i København og leser «Revolution of the Ordinary» av Toril Moi. Veldig sakte, med brødskive, med koriander på! Jeg pleide å hate koriander. Mennesker kan endre seg. Det må komme fra dem selv, men andre kan spørre: «men har du egentlig smakt?»
Det kunne forresten være morsomt å svare på «Kort om oss?». Jeg ville kanskje svart at vi har stort potensial, hver for oss, sammen.
Når skjønte du at du ville bli forfatter?
– Det har jeg hverken skjønt, villet eller blitt. Men, da jeg var liten, hadde jeg et kontor i underkøyen, som kunne minne om kontoret til en forfatter, lærer eller resepsjonist. Skrev lister med egennavn og flyttet rundt på papirer.
Hva handler boka di om?
– Soloppganger! Og solnedganger …
Kan du si noe om hvordan du fikk idéen til akkurat denne boka?
– Jeg husker veldig lite av prossessen. Eller forresten: En av de første setningene var «solen heter Anna». Og solen bare: «nei, jeg heter ikke Anna».
Hvis du har fri og ikke skal skrive, hva vil du da helst bruka tida på?
– Jeg er ikke kjent blant venner og familie for å være særlig god til det, ha fri. Når det er sagt: de vet ikke hvor store deler av dagen jeg stirrer ut i luften mens jeg «jobber». Jeg ble godt kjent med murveggen utenfor vinduet på skolen i Göteborg. Fremover skal jeg hverken «jobbe» eller «ha fri». I går bakte jeg boller med en venn. Tidløst.
Av Leif Gjerstad
