I går ble Father John Misty klar for Roskilde. Fra før har han vært bekreftet til Piknik i Parken. Og denne helgen kommer hans tredje Misty-album «Pure Comedy» på markedet.
[Les mer]
Egentlig kan jeg ikke fordra å sette opp «beste»-lister. Jeg blir litt for mye eselet som står mellom to stakker og ikke klarer å velge. Det er en like vanskelig som utmattende prosess å gjøre det store valget – og ikke blir det mindre utmattende av alle diskusjoner og «second thoughts» etterpå heller. Men nok en gang har jeg latt meg lure til å gjøre det.
[Les mer]
Dagens beste svenske kvinnelige artist? Kan det være Annika Norlin? Säkert! I hvert fall bekrefter 39-åringens siste utgivelse, albumet «Däggdjur», nok en gang hennes styrke både som komponist og tekstforfatter.
[Les mer]
Det var utsolgt i Operaen da nærmere 20 norske artister søndag skulle feire Ole Paus 70-årsdag med en helaften. Riktignok er ikke selve dagen før i dag – torsdag 9. februar – men det la selvsagt ingen demper på stemningen. Var du ikke der, kan du i det minste høre låtene som ble framført på spillelisten jeg har satt sammen her.
[Les mer]
Jeg har vært med i noen Spellemannprisjuryer opp gjennom årene. Men ikke i år, så da har jeg jo anledning til å synse litt om noen av kategoriene før prisutdelingen lørdag. Så, hvem bør vinne i kategoriene for henholdsvis country, indie, pop, popsolist, rock og viser?
[Les mer]
«Jeg husker 2016 som det var i går», skrev en venn på Facebook første nyttårsdag. Nå er det gått to uker siden nyttår, og fortsatt husker jeg året som var! Jeg husker til og med noen nye artister jeg ble kjent med i løpet av 2016, og som jeg håper på mer fra i tida som kommer. Her er noen å holde øyne og ører åpne for!
[Les mer]
Internasjonale størrelser som David Bowie, Leonard Cohen og Nick Cave toppet lista over årets beste plater. Men under der finner vi også mange skandinaviske artister som har levert varene i løpet av 2016. Her er fem norske og fem svenske som har vært del av lydsporet mitt dette året.
[Les mer]
Vigdis Hjorths «Arv og miljø» og Åsne Seierstads «To søstre» ble årets store boksnakkiser, med stort salg og glimrende kritikker. Ingen av de har jeg fått lest, så de kom naturlig nok ikke med på min årsbesteliste. Der finner vi i stedet Bragevinner Monica Isakstuen, altmuligkunstner Pedro Carmona-Alvarez – og Bruce Springsteen.
[Les mer]
De gamle er eldst og det er døden som ruler. Det kan i hvert fall se slik ut, hvis vi skal se på de fem platene jeg mener har vært de beste i 2016. For alle kan se tilbake på 25 år som plateartister, og tre av dem er tematisk nært knyttet til døden. Et spesielt år? Ja…
[Les mer]
Egentlig hadde jeg tenkt å droppe en rangert «årets beste»-liste, men så ville Dagsavisen ha mitt bidrag til Kritikertoppen. Og når jeg først sier ja til dem, må jeg også si ja til LeffesLab! Men for å holde på den ulidelige spenningen et par dager ekstra, nøyer vi oss i dag med platene på plasssene 6-10.
[Les mer]
I løpet av oktober fikk Bob Dylan (75) Nobels litteraturpris. Leonard Cohen (82) ga ut nytt album og Paul Simon (75) spilte i Oslo Spektrum. Flere gamle oktoberaktuelle gubber? Tja, hva med Bob Weir (69), David Crosby (75) og Ian Hunter (77)?
[Les mer]
Den 75-årige artisten innfridde alle forventninger med et to timer langt sett som speilet hans lange karriere. Hvis du ikke var på konserten i Oslo torsdag, kan du høre den her! (Eller i hvert fall låtene).
[Les mer]
Jenny Hval har vaket i undergrunnen i mange år, men nå tyder mye på at hun er klar for å ta det store spranget opp i en annen sfære. Og virkemldlene hun bruker for å oppnå dette på sitt nye album «Blood Bitch» er mensen og kvinnelige vampyrer.
[Les mer]
Etter 13 års pause har To Rustne Herrer kommet sammen igjen og inntatt Chat Noir med sitt nye show «Hvis helsa holder». Og det gjør den, helt klart.
[Les mer]
For et par dager siden pekte jeg ut Oslo-konserten til Angel Olsen i oktober som en av de jeg ser mest fram til i høst. Låner du et øre til hennes nye langspiller, «My Woman», så tror jeg du vil skjønne hvorfor.
[Les mer]
En av de aller første platene LeffesLab anbefalte var Ryley Walkers «Primrose Green». Nå er Walker aktuell med ny plate, og vi anbefaler han påny. Faktisk er «Golden Sings That Have Been Sung» enda bedre!
[Les mer]
Regnet høljet ned da Nico & Vinz spilte på Hvalstrand-festivalen lørdag, men både de og plublikum trosset regnet og lagde fest. De andre som spilte lørdag var Admiral P, Ary, Kakkmaddafakka og Raga Rockers. Anmeldesene fra alle konsertene finner du her.
[Les mer]
Artistmiksen på Hvalstrand er litt rar, men den lille festivalen er et hyggelig seinsommer-innslag, der den ligger i strandkanten i Oslo-fjorden. Festivaltoppene første dag var Seigmen og Lissie.
[Les mer]
Julia Holter stilte krav til konsentrasjon, mens PJ Harvey per definisjon er kompromissløs. Begge innfridde forventningene, men bare Polly Jean var magisk.
[Les mer]
Isbell sto et stykke ned på plakaten og Brun er kommet litt i skyggen av Aurora. Men på Øyas første dag var det disse to som sto for de største høydepunktene.
[Les mer]
I drøye to måneder har Bruce Springsteen snirklet seg gjennom Europa med «The River Tour». Men bare tre kvelder har han spilt River-albumet i sin helhet. Slik som i Frognerparken i Oslo torsdag.
[Les mer]
For en uke siden hadde Leffe en oversikt over«nye» artister som hadde lagd glimrende 2016-plater. I dag slår han et slag for gamle veteraner som har forgyllet årets første halvår.
[Les mer]
Neil Young og PJ Harvey leverte klassiske godbiter på årets Roskilde-festival. Men bak disse store stjernene er det også noen mindre som fortjener oppmerksomhet. Her er noen artister og konserter som gledet Leffe på festivalen.
[Les mer]
Neil Young spilte en tre timer lang maratonkonsert på Roskilde-festivalen fredag. Det ga plass både til vakre akustiske partier og suverent skurrende gitarutblåsinger av typen bare han kan.
[Les mer]
I mer enn 20 år har PJ Harvey vært en av Englands mest spennende og største stjerner. Konserten på Roskilde-festivalen torsdag viste at hun fortsatt skinner med uforminsket styrke, og det er bare å glede seg til hun kommer til Øya i august!
[Les mer]
Noen på vei opp, andre på vei ned. Og en svær gjeng med rop om internasjonal solidaritet. Vi snakker om Roskilde og vi snakker om Aurora, Red Hot Chili Peppers og Syrias nasjonalorkester.
[Les mer]
Halve 2016 nesten unnagjort. Noe kan vi like gjerne la gå ut på dato, men også en del vi bør ta med oss videre. Her er noen av årets plater jeg har satt stor pris på. Og som du selvsagt bør sjekke ut før du glemmer det!.
[Les mer]
Å, som jeg gleder meg til fotball-EM og timer foran skjermen med stjernespillere som Zidane, Del Piero, Vieira, Beckham, Henke Larsson og alle de andre! Ti år for seint ute, sier du? Eh… betyr det at lista med fotballsanger jeg har lagd heller ikke er helt oppdatert?
[Les mer]
Det sies at ingen blir profet i eget land. Det gjelder ikke Håkan Hellström. I helgen ble han båret på hendene av 140.000 jublende fans på Ullevi, og 42-åringen kvitterte med to uforglemmelige festkvelder i egen hjemby.
[Les mer]
Alt var ikke helt perfekt, men det aller meste så bra at Bruce Springsteen nok en gang beviste at på scenen er han The Boss. Anmeldte den europeiske turnépremieren i Barcelona for Aftenposten.
[Les mer]
Åpningskuttet på «Midwest Farmer’s Daughter» inneholder nok drama til at de fleste countryklisjéene kunne vært oppfylt. Det spesielle med Margo Price er at hun faktisk har opplevd det hun synger om.
[Les mer]
1970-tallets revolusjonære rørsle hadde sitt eget lydspor. Nå er høydepunktene fra denne perioden samlet på fire CDer i boksen «MAI 1973 – 1983».
[Les mer]
I et multikulturelt arrangement i Paris med fokus på New York, har arrangørene invitert John Cale og Television til å framføre de to klassiske albumene «Velvet Underground & Nico» og «Marquee Moon». Spesielt førstnevnte vil fort kunne få et nytt klassikerstatus.
[Les mer]
I oktober i fjor forlot Henning Mankell denne verden, etter en tids sykdom. Nå foreligger hans farvel med oss, i form av den lille romanen «Svenske gummistøvler».
[Les mer]
I all hemmelighet dro Josh Homme og Iggy Pop ut i ørkenen for å spille inn en ny plate. Dermed hadde de ryggen fri. Ble plata dårlig var det bare å grave den ned og glemme hele greia. Ble den bra var de klare for å gi den ut. Nå er den ute – og det bør alle Iggy-fans være glade for.
[Les mer]