Van Morrison «Astral Weeks» (1968)
Et av de største øyeblikkene fra oppveksten i Stockholm var da jeg første gang hørte Van Morrison, den gangen han frontet Them og sang «Here Comes The Night». Merkelig nok falt jeg litt av da han ga ut «Brown Eyed Girl», sannsynligvis i et litt tåpelig ungdommelig forsøk på å distansere seg fra «kommersen». Men i det skjulte digget jeg nok den låten likevel (og i dag er jeg ikke i tvil om dens storhet), for da «Astral Weeks» kom var jeg veldig nysgjerrig. Og ble helt slått ut. I en tid hvor alt var lov, skilte denne seg likevel klart ut. Et mesterverk fra start til slutt! Med tittelkuttet, «Cyprus Avenue», «Madame George» og «Ballerina» som personlige favoritter som fortsatt får meg til å gråte av glede hver gang jeg hører dem.
Dessuten: første gang jeg var i Belfast var det en selvfølge å oppsøke Cyprus Avenue og vandre gaten opp og ned mens jeg sang den i mitt indre. Det var også uunngåelig at jeg spurte dem jeg traff om de bodde der og kjente Van the Man. Det nærmeste jeg kom var en som hadde en søster som hadde hatt en kjæreste som hadde gått på skole sammen med Van Morrison. Sweet Thing!
Av Leif Gjerstad
Flere LPer som tåler tidas tann
Hør også: Van Morrison «Astral Weeks»
