Jeg kom med egen bil til Drammenshallen, men etter konserten var det broderen som måtte kjøre den tilbake til Oslo. Selv måtte jeg ta bussen, sammen med Bono.
[Les mer]
Som barn var jeg ukentlig hjemme hos Janne Schaffer. Men så har gitaristen (Janne) og journalisten (Leffe) levd helt separate liv i 50 år uten kontakt. Inntil vi traff hverandre i Oslo nylig.
[Les mer]
Onsdag 25. juni spiller Muse på Tons of Rock-festivalen i Oslo. Da er jeg mest trolig i Sverige, så Muse må klare seg best de kan uten meg. Slik jeg i 2006 måtte klare meg uten svar på det spørsmålet jeg aldri stilte Matt Bellamy.
[Les mer]
Det var juli, men også England – og jeg var så nær fatale forfrysningsskader som det var mulig å komme. At jeg lever i dag kan jeg nok takke Ian Hunter for.
[Les mer]
På 1970-tallet var tennisstjernen Björn Borg nesten å betrakte som en ordentlig rockestjerne. Og Leffe var nesten å betrakte som en ordentlig tennisstjerne. Leffe var Björn Borg.
[Les mer]
Det skjer at kverulanter trekker våre evner i tvil, men det er ingen tvil: Vi musikkjournalister er nasjonens ører! Det vi bekymrer oss for er derfor noe helt annet. Hører vi det vi tror vi hører?
[Les mer]
Alt lå til rette for at jeg ville bli en stor stjerne, med gullstrupe og gnistrende pianospill og alt det der. Men før jeg var kommet ordentlig i gang, knuste John Sebastian mine artistdrømmer.
[Les mer]
Denne måneden er det 30 år siden jeg hadde et minneverdig møte med Eric Clapton i Milano. Men at jeg husker møtet så godt handler faktisk mer om et par kolleger og venner enn Clapton.
[Les mer]
Mandag 31. august fyller Van Morrison 75 år. Leffe har alltid hatt veldig sans for den nordirske kraftpluggen, men aldri fått intervjuet ham. Til gjengjeld klarte Leffe en gang nesten å stjele hans fine skinnjakke.
[Les mer]
Jeg blinket med lyset, svingte inn og stoppet ved fortauskanten. Der traff jeg Bruce Springsteen for aller første gang. Siden er jeg blitt med på hele ferden, slik at jeg nå kan gratulere The Boss med 70-årsdagen
[Les mer]
Jeg har aldri vært noen ordentlig samler. Likevel har jeg klart å samle på meg en hel del opp gjennom årene. Men jeg har også kvittet meg med en hel del – som jeg har angret på i ettertid. Da legger jeg skylda på Stan Ridgway.
[Les mer]
«Life is what happens to you while making other plans» hevdet Oscar Wilde. Og det er vel slik jeg ble musikkjournalist. 19. februar er det 40 år siden jeg hadde min aller første sak på trykk i Dagbladet.
[Les mer]
Det var i Dagbladet jeg begynte som journalist på ordentlig, mens det var for Vår Musikk jeg noen år før hadde min første sak på trykk. Men før det igjen var det Radio Glob og Incredible String Band som gjaldt!
[Les mer]
I hjemlandet bet Ozzy Osbourne over halsen på en flaggermus og på Sørlandet ville noen kristne stoppe en konsert med den britiske Sabbath-rockeren. Likevel ville Axel gjerne sitte på fanget til Ozzy.
[Les mer]
Jeg har sett David Byrne noen ganger og likt det hver gang. Unntatt da han spilte i Oslo Konserthus i juni 1992. Den konserten har jeg trøbbel med å vurdere.
[Les mer]
I dag ville altså Marius Müller fylt 60 år, og han feires behørig med stor CD-boks og Rockefeller-konsert i kveld. Mens jeg i anledning dagen har gravd fram to intervjuer med Marius. Det ene fra 1981, det andre fra 1995.
[Les mer]
Siden han dukket opp i Roxy Music, har Brian Eno gjort så mye rart at selv de mest hardbarka fans får trøbbel når de skal prøve å rekapitulere karrieren hans. Men jeg regner med at de i hvert fall vet at han ble født 15. mai 1948!
[Les mer]
I filmen «Mystery Train» spilte Arcade Hotel i Memphis en sentral rolle. Faktisk så sentral at da bygningen for 25 år siden var rivningstruet fikk hotellets bevaringstilhengere støtte av to norske orakler.
[Les mer]
Det er lenge siden New Musical Express hadde noen definisjonsmakt. Likevel skaper nyheten om at papiravisa avvikles stor aktivitet på sosiale medier.
[Les mer]
Han var blid og hyggelig, og han lyttet oppmerksomt og høflig til det jeg sa. Men i løpet av det halvtimelange intervjuet med ham sa Jonathan Richman ikke et eneste ord.
[Les mer]
Etter en bejublet høstturné kommer Thåström denne helga til sluttstasjon Stockholm. Der skal han spille hele seks konserter på ærverdige Cirkus, og på programmet står sikkert den nye «Körkarlen». Sangen om Dødens kusk har for meg også vekket gamle minner til liv.
[Les mer]
Mitt første fotball-VM opplevde jeg i Stockholm i 1958. Neste år kan jeg følge Sverige i et nytt VM, denne gangen i Russland. Jeg sier som Nacka Skoglund: «Vi hänger med»!
[Les mer]
Alle har vi vel opplevd å treffe noen vi bare for alt i verden ikke klarer å plassere. Det kan være pinlig, men kan likevel ikke sammenliknes med det å sitte der som journalist og intervjue en fyr du ikke aner hvem er. Jeg har prøvd det, og det frister ikke til gjentakelse.
[Les mer]
Roskilde førte Robert Burås og meg sammen. Festivalen sto også veldig sentralt siste gang vi møttes. Onsdag 12. juli er det ti år siden Madrugada-gitaristen døde.
[Les mer]
Det er i år 30 år siden U2 ga ut albumet «The Joshua Tree» og det feires for tiden med både nyutgivelse og turné. I disse dager er det også 25 år siden jeg siste gang hadde kontakt med en av gutta i bandet.
[Les mer]
Som musikkjournalist har du gjerne mye kontakt med plateselskapene. Som regel er kontakten både god og hyggelig, men innimellom står de som en mur mellom journalist og artist. Da er det ekstra morsomt når man lykkes å gå rundt denne barrieren.
[Les mer]
Ikke nødvendigvis mine ord, men venn og gjesteskribent Ole Jacob Hoels sine. For denne gangen trekker Leffe seg helt tilbake og overlater ordet til Ole Jacob, og historien om den gangen han møtte sin store helt. Nesten.
[Les mer]
To kompiser krabbet nattestid bortover Sunset Strip på alle fire mens en tredje brukte hele neste dag på å tømme magen og kvitte seg med restene av gårdagen. Jeg var utvilsomt den som klarte seg best dagen derpå, likevel la turnéåpninga på PopMart med U2 i Las Vegas i grunnlaget for en nokså pinlig journalistisk tabbe.
[Les mer]
Først lot Nico oss vente i flere timer, før vi langt over midnatt slapp inn på hotellrommet. Og der var hun mest opptatt av å forsikre oss om at hun ikke var junkie.
[Les mer]
Så var ikke Døden ferdig med 2016 likevel. Første juledag kom beskjeden om at også George Michael kunne føres opp på lista over musikere som forlot denne verden dette året.
[Les mer]
Første gang jeg var i USA var 1976. Og i New York skulle kjente rockklubber som Max’s Kansas City, Bottom Line og CBGBbesøkes! Men til CBGB kom jeg meg aldri. Jeg feiget ut.
[Les mer]
«I’m ready, my Lord» synger Leonard Cohen på «You Want it Darker». Bare uker etter at hans siste album kom ut har den 82-årige kanadieren forlatt oss og flyttet inn i toppetasjen av evighetens «Tower of Song».
[Les mer]
Mange har spurt hvor bildet som hilser deg velkommen på LeffesLab er fra. «Syden» er blitt foreslått, men det er selvsagt feil. Så kanskje er det endelig på tide å fortelle at det riktige svaret er ørkenmotellet Joshua Tree Inn i Mojave-ørkenen i USA.
[Les mer]
Tidligere i sommer kontaktet NRK PI meg for å høre om jeg kunne bidra med noen korte «musikkreise-tips» til Kveldsåpent. Vi ble enige om fem byer: Stockholm, London, Nashville, New York og Austin. Nå er alle innslagene sendt i Kveldsåpent, og jeg har samlet dem her i denne saken. God tur!
[Les mer]