Den amerikanske rockelegenden døde torsdag 19. januar etter en tids sykdom, melder hans familie. Han ble 81 år.
Da musikken åpnet seg på 1960-tallet og USA slo tilbake mot The British Invasion, sto David Crosby i første rekke. Etter å ha prøvd seg på folkscenen i Chicago og New Yorks Greenwich Village kom han i kontakt med Jim McGuinn (som seinere byttet navn til Roger McGuinn) og Gene Clark og ble med i det som i 1964 skulle bli The Byrds.
Folkrockpionerer
Med base i Los Angeles prøvde bandet å smelte amerikansk folk sammen med britisk pop, og det lyktes de så godt med at gjennombruddet kom allerede med andresingelen «Mr. Tambourine Man» våren 1965. Deres versjon av Bob Dylan-låten gikk til topps på begge sider av Atlanteren samtidig som The Byrds framsto som de fremste pionerene innen den nye musikkstilen som snart ble kjent som folkrock.
Etter å ha fulgt opp «Mr. Tambourine Man» med nok en Dylan-låt («All I Really Want To Do») og en Pete Seeger-låt («Turn Turn Turn») frigjorde The Byrds seg litt fra den strikte folkrocken og eksperimenterte litt mer med tidsriktig psykedelia. I denne overgangen spilte David Crosby en stor rolle, og han tilskrives størsteparten av æren for 1966-klassikeren «Eight Miles High»
Disharmoni
Selv om The Byrds markerte seg med nydelig vokalharmoni, var forholdene innad i gruppa alt annet enn harmoniske. Til Roger McGuinns store ergrelse var David Crosby frittalende og kom med mange utspill om politikk, LSD og annet som kledde den radikale motkulturen bedre enn McGuinns livssyn. Samtidig følte Crosby at han kom litt for mye i skyggen av McGuinn, og at det ikke alltid ble plass for det litt mer mørke, søkende og eksperimentelle i musikken som David Crosby søkte.
Motsetningene kom for alvor opp under innspillingen av fjerdealbumet «The Notorious Byrd Brothers», der Crosby mente at ideen om å spille inn den gamle King/Goffin-låten «Goin Back» var et skritt tilbake og i feil retning, mens McGuinn og Chris Hillman kunne styre seg for Crosbys sang om trekantsex, «Triad».
Får sparken
Det endte med at «Goin Back» ble med på plata, mens «Triad» ble holdt utenfor og David Crosby i oktober 1967 fikk sparken fra The Byrds. Da «The Notorious Byrd Brothers» endelig kom i januar 1968 var det for øvrig med et omslag der McGuinn, Hillman og Michael Clarke kikker fram gjennom hvert sitt vindu i et gammelt steinhus i Topanga Canyon. I det fjerde vinduet, der det ville vært naturlig å plassere David Crosby (som tross alt hadde vært med på mye av innspillingen) sto det i stedet en hest.
Topanga Canyon ligger rett utenfor Los Angeles og var sammen med Laurel Canyon på 1960- og 1970-tallet de hippe rockemusikernes store lekeplass. Her bodde de, her festet de og her spilte de inn. Og det var også her David Crosby for første gang traff Stephen Stills, på en fest hos Mama Cass Elliott (fra The Mama’s & The Papa’s).
Finner nye lekekamerater
Slik som Crosby i The Byrds slet også Stephen Stills med problemer i sitt band The Buffalo Springfield, framfor alt personifisert gjennom Neil Young. Og mens Buffalo-bandet sakte gikk i oppløsning styrket vennskapet mellom Crosby og Stills seg. Crosby inviterte med Stills til sin seilbåt i Florida, og ombord snekret de sin første låt sammen, «Wooden Ships». Den ga mersmak og da de like etter også ble god venn med Graham Nash og oppdaget at de tre stemmene kledte hverandre perfekt, tok et nytt kreativt samarbeid form.
Da Crosby, Stills & Nash platedebuterte i mai 1969 med albumet «Crosby, Stills & Nash» ble den en øyeblikkelig suksess, og i august samme år var trioen selvsagt med på den legendariske Woodstock-festivalen. Skjønt, da var de ikke lenger en trio. Etter litt nøling hadde de bestemt seg for å invitere med Stills gamle bandkamerat Neil Young, slik at trioen nå ble kvartetten Crosby, Stills, Nash & Young.
Woodstock-seansen var kvartettens andre konsert sammen, og da de halvåret etter ga ut albumet «Deja Vu» var det som etablert supergruppe. Men, heller ikke her varte idyllen så altfor lenge. Spenningen innad i bandet økte under en turné i 1971, og like etter turnéslutt var også Crosby, Stills, Nash & Young historie.
Solokarriere og misbruk
Det var for øvrig samme år som David Crosby ga ut sitt første soloalbum, «If I Could Only Remember My Name». Tittelen var sikkert ment litt humoristisk, men kan kanskje også si noe om hvor Crosby var på vei. Han hadde hele tiden eksperimentert med hallusinogene stoffer, men på 1970-tallet utviklet dette seg til et alvorlig misbruk av så vel kokain som heroin.
Til tross for misbruket, fortsatte Crosby sin musikalske karriere, for det meste sammen med Graham Nash og innimellom også Stephen Stills. Men mye gikk på halv maskin, for Crosby var det på denne tida dopen som styrte livet. Det gikk så langt at han – sammen med Keith Richars – gjerne havnet øverst på den famøse listen over rockestjerner som lå an til å dø av overdose.
– Jeg taklet ikke berømmelsen, og ble så «fucked up» som det gikk an å bli, kommenterte han selv sitt liv med, da jegtraff og snakket med David Crosby i Stockholm i 1999.
Kom tilbake
Det som kanskje reddet ham var da han på midten av 1980-tallet måtte sone i fengsel for dop og ulovlig våpeninnehav. I hvert fall klarte han på bemerkelsesverdig liv komme seg på beina igjen, noe hans gamle kompiser Stephen Stills, Graham Nash og Neil Young belønnet med det ikke helt vellykkede CSNY-albumet «American Dream» i 1988.
– Den ble til fordi vi hadde lovt David å spille inn en CSNY-plate dersom han klarte å bli stoffri. Det klarte han heldigvis, men det gjør jo ikke musikken bedre av den grunn, kommenterte Neil Young da vi traff også ham i Stockholm 1999.
For David Crosby var dette uansett en livline tilbake til en mer normal tilværelse med fornyet kreativitet. Og allerede året etter «American Dream» var han tilbake, med sin første soloplate på 18 år. En plate han med herlig selvironi døpte «Oh Yes, I Can», med klar referanse til 1971-debuten «If I Only Could Remember My Name».
Eldes med stil
Og selv om utskeielsene tidligere i livet resulterte i en levertransplantasjon på 1990-tallet, har han siden blomstret og eldes med stil. På 2010-tallet ga han til og med ut fire nye soloalbum, fra «Croz» i 2014 til «For Free» i 2021. Samtidig som han både har turnert sammen med sine gamle venner i Crosby, Stills & Nash og på egen hånd.
Crosby, Stills & Nash spilte for øvrig i Oslo Spektrum så pass seint som i 2015, og i den grad man må peke på hvem som hadde stått seg best av de tre, ville jeg helt klart gikk David Crosby min stemme.
Han spilte også fire egne konserter i Norge i september 2018 som jeg dessverre ikke hadde anledning til å se. Men rapporter fra folk som så ham den gangen tydet på at han også da leverte varene på en måte som det står stor respekt av.
Minnes Crosby
Da David Crosby døde var det med familien ved sin side, etter en tids sykdom.
– Selv om han ikke lenger er her med oss, vil hans menneskelighet og gode sjel fortsette å lede og inspirere oss. Hans ettermæle vil leve videre gjennom hans legendariske musikk, skriver familien mens Crosbys gamle samarbeidspartner Graham Nash på Instagram skrev at han føler «dyp, inderlig sorg» over Crosbys bortgang..
– Jeg vet at folk pleier å fokusere på hvor ustabilt forholdet vårt har vært til tider. Men det som alltid var viktigst for meg og David, var den rene gleden av musikken vi skapte sammen, klangen vi oppdaget og det nære vennskapet vi delte i alle de lange årene. Han etterlater seg et enormt tomrom etter sin personlighet og sitt talent.
Han etterlater seg også mye god musikk som sikrer at vi også i framtida kan svare bekreftende «Oh Yes, I Can» på spørsmålet «If You Only Could Remember His Name».
Av Leif Gjerstad
Les også: David Crosby husker navnet sitt (arkivintervju fra 1989)
Les også: Veteraner ser framover (arkivintervju fra 1999)
Les også: Crosby, Stills & Nash: Legender med ett album
Les også: Mr. Tambourine Man: Til topps for 50 år siden
Les også: The Byrds fineste øyeblikk
