Da Fontaines D.C. albumdebuterte i 2019 med postpønkete «Dogrel» fikk plata mye velfortjent oppmerksomhet. Siden har de vokst og overbevist med hver utgivelse, og når irene fredag inntar Oslo Spektrum med femtealbumet «Dopamine Chamber» er det som et av verdens største.
Les Øyvind Rønnings anmeldelse av «Dopamine Chamber»
Første gang jeg så Fontaines D.C. var på Roskilde-festivalen i 2019. Et par måneder før hadde kvintetten fra Dublin gitt ut debutalbumet «Dogrel», som med sin like råe som energiske postpønk plassert i et poetisk hverdags-Dublin gjorde meg nysgjerrig og begeistret. De var verdt å sjekke ut!
Og at de var det, sto kjapt klart da de entret scenen på Roskilde-festivalen. Muligens litt uferdige, men med så mye energi, personlighet og særpreg at totalopplevelsen ble svært god. Det positive inntrykket fra «Dogrel» ble styrket – sammen med troen på at Fontaines D.C. kunne bli et band for 20-årene.
Omfattende turné
Det har de da også utvilsomt blitt, i en slik grad at Oslo Spektrum faktisk er et av de mindre spillestedene på deres pågående «D.C. EU Tour». En turné som startet i Lisboa for et par uker siden, og som vil vandre verden over før sluttstreken (ifølge dagens turnéliste) settes neste høst. Selvsagt med både stadium- og store festivaljobber underveis, i så vel sommeren 2026 som sommeren 2027.
Selv om Fontaines D.C. er musikalsk ambisiøse og fremoverlent, hviler det likevel noe gammeldags over den irske kvintetten. De har holdt en relativt lav profil på sosiale medier, og heller bygget seg opp på gamlemåten, med tett utgivelsesfrekvens (fem album på sju år) og omfattende turnering.
Det siste kan blant annet illustreres ved at torsdagens konsert i Oslo Spektrum er irenes sjuende i Norge. Første gang var på bittelille Revolver i Oslo noen måneder før albumdebuten og på Øyafestivalen har de vært hele tre ganger, i henholdsvis 2019, 2022 og 2025. På større scener hver gang.
Fra Dublin
Så hvem er så dette irske bandet, som i det siste har måttet leve med karakteristikker som «U2s arvtakere», «verdens beste band» og hva det nå måtte være?
Det enkle svaret er at Fontaines D.C. ble dannet da Grian Chatten fant sammen med fire klassekamerater på Dublin City Music College i 2014. Ifølge skolens rektor hadde bandet allerede den gangen et sjeldent sterkt fokus. Det handlet hele veien om å skrive en sang som var bedre enn den forrige. Og enda en som var enda litt bedre. Og så videre.
En konsekvens av dette var at de kjapt fikk et godt liverykte. Så du dem med noen få ukers mellomrom var du nemlig sikret mange helt nye låter. Samtidig skilte de seg ut fra byens andre unge band ved at de i tillegg til den store energien viste større litterær interesse enn de fleste. De rakk faktisk å gi ut to selvfinansierte diktsamlinger som de solgte på konsertene, før de hadde musikk å selge.
Poesi og rock
Det var likevel bare et tidsspørsmål før Fontaines D.C. hadde mer enn poesi å tilby. I 2017 slapp de sin selvfinansierte debutsingel «Liberty Belle» og etter ytterligere fire singler på egen hånd ble buzzen i Dublin så stor at det lille plateselskapet Partisan Records i 2018 skrev kontrakt med bandet.
Og året etter fulgte altså debutalbumet «Dogrel», produsert av Dan Carey. Det havnet ikke bare på mange kritikers årsbestelister, men gikk også inn på Top10 både i hjemlandet og i Storbritannia. Og selv om bandet allerede før utgivelsen hadde turnert utenfor hjemlandet, åpnet nå verden seg for vennegjengen fra Dublin. Skal vi tro nettstedet setlist.fm spilte faktisk irene hele 151 konserter i 2019. Det vil si nesten en konsert annenhver dag!
Topp på tredje
Til tross for dette, fant bandet tid til å spille inn og utgi oppfølgeren «A Hero’s Death» sommeren etter. Den framsto som en naturlig videreutvikling fra debuten, bare litt mørkere med såre refleksjoner og vokalharmonier og psykedeliske elementer som utvidet deres uttrykk.
Andrealbumet var kanskje ikke like sterkt som debuten, men pekte likevel framover mot det som skulle komme. I hvert fall fintrimmet de sitt uttrykk på tredjealbumet «Skinty Fia» i 2022, der det globale bandet i sin lengsel etter hjemlandet trekker musikk og tekst nærmere den irske øya. Mange hevder at noen av bandets aller beste låter er å finne her, og et tegn på det kan være at det ble bandets første listetopper utenfor Irland.
Ny giv
Mens disse tre alle var produsert av Dan Carey og utgitt på Partisan Records, ble fjerdealbumet «Romance» (2024) produsert av James Ford (Arctic Monkeys, Depeche Mode, Blur) og utgitt på det større selskapet XL Recordings. Byttet av plateselskap skal for øvrig ha vært av det udramatiske slaget, uten krangler eller stevninger som dessverre ellers ikke er helt uvanlig i musikkbransjen når det handler om band på vei opp.
Selv forklarte bandet byttet med at det var på tide å komme seg videre musikalsk, og at for å underlette det trengte de nye omgivelser. Alle var likevel ikke like begeistret for «det nye» og mer synthbaserte Fontaines D.C. Nå hadde bandet blitt så stort og etablert at noen gamle fans murret over at de hadde blitt for popete på det nye albumet «Romance».
Årets album «Dopamine Chamber» (med Rosalia som gjestevokalist på et kutt) viser ytterligere utvikling vekk fra den gitardrevne postpønken og mer i retning mørkere synthklanger med strykere og det hele, i et terreng som til tider kan minne litt om Depeche Mode .
Denne utviklingen har ikke helt uventet blitt møtt med noe av den samme kritikken som «Romance» fikk oppleve. Men selv om det finnes kritikere, synes uansett de fleste å betrakte det nye albumet som nok et styrkesignal og bevis på at Fontaines D.C. vil noe mer å gjenta seg seg, og at de er noe av det beste rock har hatt å by på i 2020-årene.
Så med et band som ved tidligere anledninger har vist styrke som liveband, er det er lov å håpe på en stor konsert i Oslo Spektrum torsdag!
Av Leif Gjerstad
Ps! Opprinnelig het bandet bare The Fontaines, men da et LA-band ved samme navn truet med stemning slengte de på et D.C., der forkortelsen står for Dublin City.
Les også: Fontaines D.C. på Øya 2025 (anmeldelse av Fontaines og andre)
Les også: Årets beste internasjonale album 2024 (med Fontaines D.C.s «Romance» som en av ti)
Les også: Årets beste internasjonale album 2023 (med Grian Chattens «Chaos For the Fly» som en av ti)
Les også: Årets beste internasjonale album 2022 (med Fontaines D.C.s «Skinty Fia» som en av ti)
Se fersk livevideo:
