(Intervju første gang publisert desember 1992)
Over 100.000 nordmenn tok Øystein Sunde på ordet og sikret seg et eksemplar da plata «Kjekt å ha» kom høsten 1989. Den voldsomme suksessen avdekket et stort behov for Sunde-sanger i bokform, og resulterte i viseboka «Kjekt å ha – 1» året etter. Og nå er jammen Øystein Sunde aktuell med enda en visebok. Som selvfølgelig heter «Kjekkere å ha – 2».
– Men dermed har jeg tømt nesten hele sangkatalogen min, så en «Kjekkest å ha – 3» vil ikke være aktuell på mange, mange år, smiler den populære Skarnes-artisten og stikker nesa opp over bokkanten.
«Kjekkere å ha – 2» ble planlagt allerede under arbeidet med ener’n, og inneholder derfor akkurat som forgjengeren en blanding av gammelt og nytt. Eller, som Sunde selv uttrykker det, «det den gamle ikke inneholdt».
– Å samle alle sangene i en bok ville resultert i en altfor tykk og dyr murstein. Derfor valgte vi å fordele sangene på to bøker, forklarer Øystein som bare har hoppet bukk over noen instrumentaler og enkelte virkelig gamle Sunde-låter.
– De fleste låtene mine er barn av sin tid, og det er derfor ikke til å unngå at enkelte ikke har tålt tidens tann. Noe av det jeg skrev på 70-tallet gir meg en litt flau smak i kjeften i dag, så de har jeg utelatt.
Øystein forteller videre at boka egentlig skulle ha kommet allerede for et år siden, men hevder bestemt at det ikke er han som kan klandres for forsinkelsen.
– Data! Den fremste grunnen til at den er blitt så forsinket var å få skrevet inn notene på data. Å feste notene på papiret gjorde Shari Gerber Nilsen (kona til Lillebjørn) raskt og greit på et par uker, men så var det dette med å få moderne datateknologi til å funke da. Det tok oss et år, ler Øystein.
41 sanger
«Kjekkere å ha – 2» koster 228 kroner i butikken. For dette beløpet får Sunde-fans 110 sider med tekst, noter og grep til i alt 41 mer eller mindre kjente Sunde-sanger. Foruten en liten historikk, bilder, litt musikkteori og tips for (vordende) gitarister samt tallrike illustrasjoner av Eldar «Vazelina» Vågan.
– Noen sanger har jeg tilpasset tonearten til piano og noen sanger som har forandret seg med tida kommer slik jeg spiller dem nå. Men i de aller fleste tilfeller er det originalversjonene, slik de framstår på plate, som er på trykk, sier Øystein som forsikrer at det ikke krever altfor store ferdigheter på gitaren for å kunne spille låtene.
– Det er jo nettopp et av gitarens store fortrinn som instrument. Kan du noen få akkorder er du i gang, så man trenger ikke kunne mye gitar før man kan ha glede av boka.
Bokglede
Hvis vi ikke teller med samarbeidsprosjekter og samleplater, har Øystein Sunde 11 album på sin samvittighet. Og nå altså to bøker.
– Å lage en plate er noe helt annet enn å lage en bok. For meg personlig er den største forskjellen at jeg møter andre journalister, men det er heller ikke til å unnslå at det liksom er «finere» å gi ut en bok. Boka er mer stueren og gir opphavsmannen mer legitimitet som etablert artist. Akkurat det betyr ikke så altfor mye for meg, selv om jeg må innrømme at jeg føler en ekstra glede ved å holde en bok som denne i hånda, smiler Øystein.
Ny plate
Med et lite sukk erklærer han at det ellers er planene om en ny plate som opptar han mest i øyeblikket.
– Jeg hadde tenkt å skrive mange nye låter i løpet av 1992, men jeg jobber så seint at det foreløpig er blitt med to. Jeg hadde håpet på en ny plate neste høst, men skal det holde må jeg virkelig ta meg selv i nakken, sier Øystein og trøster seg med at det ikke er første gang han er seint ute.
– Da jeg skulle spille inn «Kjekt å ha» i Nashville, hadde jeg bare en låt helt ferdig like før innspillingen skulle ta til. Men det løste seg det óg. Det er noe inni meg som forteller når det begynner å bli alvor. Går det for lang tid uten at noe skjer, føler jeg et sterkt behov for å skrive nye låter, uttaler Øystein som på grunn av plateplanene ikke har tenkt å turnere i særlig grad i 1993. Verken på egen hånd eller sammen med Gitarkameratene.
– Vi traff hverandre forleden og bladde i våre avtalebøker for 1993. Det ga ikke akkurat altfor store muligheter til noe Gitarkameraderi. Men så er kvartetten heller ikke ment som noe annet enn et overskuddsprosjekt. Vi er gode venner som kan gjøre noe sammen, men bare hvis tida tillater det, avslutter Øystein Sunde før nesa igjen forsvinner ned bak bokkanten.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i NTB 8. desember 1992)
Les også: Kjekt å ha! (Intervju fra 1991)
