(Intervju første gang publisert i mars 1991)
Oslo: En gammel høyfjellssol og en skinnende sølvpokal med innskriften «Årets melkeku for platebransjen» var Slagerfabrikkens gave til Øystein Sunde, da plateselskapet torsdag inviterte pressen til påskefrokost.
Men mellom høyfjellssol, sølvpokal, påskeegg, sild og annet pålegg lå også «Øystein Sundes 40 beste». En flunkende ny dobbel-CD med 40 kjente og kjære Sunde-sanger, fra 1970 og «Jaktprat» til 1991 og «Gammal Amazon» i en tidligere ikke utgitt versjon med Sunde uten gitarkamerater.
– Det føles litt rart å høre enkelte av de gamle sangene om igjen. Det vekker så mange minner og assosiasjoner fra en svunnen tid. Jeg føler meg litt gammel, filosoferer Øystein Sunde mens skjeen roter rundt nede i et halvspist egg.
Det er 21 år siden han LP-debuterte med «1001 Fnatt» og slo igjennom med det som må være Norges første rap-hit, «Jaktprat». Med «Øystein Sundes 40beste» har han dusinet fullt med egne plater, og etterhvert er det kanskje ikke altfor mange norske hjem uten en Sunde-plate i hylla. Men med hans formidable suksess de siste årene, har også etterspørselen etter hans første plater økt så kraftig at de er bortimot umulig å få tak på i dag, kunne plateselskapsdirektør Audun Tylden fortelle.
– Vi er til tider blitt nedringt av folk som har etterlyst gamle Sunde-plater. Alt vi har kunnet gjøre har vært å henvise dem til plate-antikvariater. Men også der har det vært så stor pågang at de har operert med ventelister, og vi har derfor lenge ønsket å gi ut en samleplate med Øysteins beste. Vi har mast og mast, men det tok sin tid før Øystein ga sitt ja.
Tilbakeholden
Øystein bekrefter at han har vært litt tilbakeholden overfor dette tilbakeblikket.
– For meg er det som har vært, kun historie, og det er ikke alltid like morsomt å skue tilbake. Det er noe av det første jeg lærte som artist, at det kan være farlig å tenke for mye på hva man har gjort når man skal lage noe nytt. Da kan en gammel hit bli en tvangstrøye og fortida en hemsko. Derfor nølte jeg lenge overfor dette prosjektet, men da jeg først fant ut at det kanskje kunne være moro likevel, så har alt gått med rekordfart. Så kjapt at det ikke ble tid til å lage noe informativt innlegg som kan følge plata. Men til gjengjeld kan vi by på masse spennende bilder av mopedister, sier Øystein og iler til med en forklaring:
– Mopedister er en utdøende rase, så vi syns det var viktig å dokumentere denne del av Norges samtidshistorie. Ikke minst påkaller påkledningen stor oppmerksomhet. En ekte mopedist kan jo ikke gjerne bruke MC-dress, men må likevel ha litt varme klær. Og da kan du ofte ende opp med morsomme «ballongdresser».
Et dokumentarisk visittkort
Mens innlegget dokumenter mopedismen som kulturelt fenomen, dokumenterer de 40 sangene Øystein Sundes utvikling som artist. Sangene er presentert kronologisk, og både musikk- og tekst-temaene tegner dermed et tidsbilde både av Sunde og hans samtid.
– En plate er som et datert visittkort. Det som forundrer meg ved å høre enkelte av disse sangene, er at lyden er mye bedre enn jeg kunne huske fra den gang. Samtidig som jeg med glede kan registrere at jeg er blitt flinkere til å fullføre sanger. I gamle dager hadde jeg ofte ideer bare til første vers, så fikk jeg kjøre planke derfra og ut. Nå klarer jeg å komme helt i mål.
Mens de fleste av LPene hans er representert med flere kutt på «40 Beste», er suksess-plata «Kjekt å ha» bare representert ved tittelkuttet. Det forklarer Sunde med at det er så mange som allerede har den, at det føltes riktigere og viktigere å inkludere mer av det som folk ikke har fra før.
Påskeferie med høyfjellsol
I disse dager er Øystein Sunde i ferd med å avslutte sitt show på Dizzie i Oslo, og til høsten regner han med å legge ut på turné med det samme showet. Noen oppfølger til «Kjekt å ha» må vi imidlertid vente på enda en stund. Øystein Sunde antyder 1992 eller 1993 eller. . .
– Jeg har god tid. Både med hensyn til markedet og ens egen utvikling som artist er det en fordel å ikke forsere plateutgivelser. Neste plate kommer ikke før jeg har materiale nok og brenner etter å gå i studio med det. Det jeg brenner mest for i øyeblikket, er å ta en lang ferie, erklærer Øystein Sunde før han avslutter frokosten og forlater lokalet med høyfjellssol-apparatet og sølvpokalen under armen. Og skulle påskesola svikte, kan disse nyervervelsene sikkert være kjekke å ha.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i NTB 21. mars 1991)
