(Intervju første gang publisert i Adresseavisen mai 2007)
Oslo: – Det er altfor mange kvinnelige singer/songwriters. Har du hørt en, så har du hørt alle. Derfor gidder jeg ikke følge med, og derfor kan jeg ikke forvente at andre skal orke å høre på meg. Men jeg blir veldig glad når noen likevel gjør det, sier Maria McKee.
Og det har tilstrekkelig mange gjort så lenge at 42-åringen fra Los Angeles kan se tilbake på en over 20 år lang platekarrière. Først med to Lone Justice-plater og deretter med fem soloalbum, før hennes sjette, «Late December», ble sluppet for et par uker siden.
– Mannen min mente at låtene har en litt dyster stemning som kan minne om New York vinterstid, forklarer Maria tittelen med. Hun har selv skrevet alle låtene og produsert plata, sammen med nettopp ektemann Jim Akin. En av låtene er for øvrig «A Good Heart», som Feargal Sharkey toppet listene med i 1985. Men selv har Maria aldri spilt den inn, før nå.
– I USA var den aldri noen hit, så der spilles den aldri. Derfor hadde jeg nesten glemt den, da jeg i fjor var på et av mine mange besøk i Irland. Der blir den fortsatt spilt så mye både på radio og i butikker, at jeg begynte å smånynne på den. Og derfra var veien til studio ikke lang. Jeg trengte bare litt tid på å la sangen modnes før jeg gjorde den, sier Maria smilende.
Et annet sted
Det er ikke alt gammelt hun er like begeistret for som «A Good Heart». Hennes gamle band Lone Justice får eksempelvis altfor mye oppmerksomhet, mener Maria McKee.
– Jeg innser at mange hadde et forhold til Lone Justice, og det er hyggelig. Men det var bare et band og en periode som utgjør en veldig liten del av mitt liv. Jeg er et helt annet sted nå, bedyrer Maria, som i mellomtida også har gått fra store Geffen til lille Cooking Vinyl.
– At jeg i det hele tatt får oppmerksomhet i dag kan jeg i stor grad takke Geffen for. Men for meg som person passer et lite indieselskap mye bedre. Jeg har ikke de stjerneambisjonene du bør ha for å være på et stort selskap, hevder Maria, som etter noen år i Irland for lengst er tilbake i L.A. Der lever hun et rolig liv sammen med Jim, og går mye heller i Filharmonien enn på rockklubber. Men aller mest er de nok i hjemmestudioet, forteller Maria.
Slitsomt turnéliv
– Jim er mer energisk enn meg, og maser ofte om at vi må inn i studio når jeg egentlig har lyst å gjøre noe helt annet, ler Maria. Hun mener likevel at akkurat det er ganske uproblematisk. – Vi har så lik smak at vi kreativt sjeldent har de store gnisningene. Men på turné er det fryktelig. Livet på veien er slitsomt, og når noe går galt er det lett å ta det ut på partneren. Det er en trussel mot kjærligheten, og det spørs om vi tør gjøre det en gang til, sier Maria McKee.
Som rett etter vårt møte skulle på scenen på John Dee i Oslo, med Jim og de andre i bandet.
Av Leif Gjerstad
(Intervju første gang publisert i Adresseavisen 18. mai 2007)
Les også: Sangfuglen Maria McKee (arkivintervju fra 1989)
Les også: Maria McKee hjemme igjen (arkivintervju fra 1993)
